Omtale fra forlaget
"Elleve år" (1934) inneholder Sigrid Undsets barndomserindringer fra oppveksten i Kristiania. Her kaller fortelleren seg Ingvild, et navn hun velger for å vise sin kjærlighet til faren, arkeologen Ingvald Undset, som ble syk og døde på den tiden hun skriver om. Selve byen blir sett og sanset gjennom den erindrende forfatterens barneøyne, og de voksnes problemer blir forstått og formidlet på det modne barnets vis. Men her er også vide rom for landskap, barnelek og bekymringsløs livsglede.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2011
Format E-bok
ISBN13 9788203196362
EAN 9788203196362
Genre Hverdagsbetraktninger Personlige beretninger
Omtalt person Sigrid Undset
Språk Bokmål
Sider 283
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det har vært fascinerende å lese Sigrid Undsets barndomsminner. Hun var utstyrt med en fabelaktig hukommelse og sugde opp i seg og bevarte alle barndommens sanseinntrykk og opplevelser. Og disse har hun klart å formidle videre, ikke bare i denne boken, men jeg kjenner også igjen elementer i de skjønnlitterære verkene, - det er ingen som kan skildre et norsk sommerlandskap gjennom et barns øyne slik som Sigrid Undset!
Men boken har ikke verdi bare som en skildring av hendelsene i Undsets barndom og hennes opplevelse av dem, den gir oss også så mye verdifull kulturhistorisk kunnskap, - og den slags er jeg veldig svak for! Her får man skildret forskjellige strøk i det gamle Kristiania (Oslo), både hvordan disse så ut den gang og det mer sosiologiske bildet av hvem som bodde hvor, hvordan det så ut i hjemmene, kvinnenes stilling og barnas lek. Det siste ikke minst, og det er morsomt å oppdage at disse pene og pyntelige småpikene lekte ganske fritt, skitnet til de upraktiske kjolene sine, var ulydige og ikke alltid like snille!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHun syntes, hun visste allerede så meget om verden som var vondt og så meget som var grenseløst godt, så hun orket det ikke - der var så meget å grue seg til og så meget å glede seg til så et øieblikk kjente hun sig næsten trett på forhånd.
Og plutselig var det som om hun så alt sammen - menneskene som døde og døde, de hadde holdt på å dø nedigjennem alle årtusenene, og mellem alle de glemte døde hadde der alltid været nogen som deres nærmeste holdt for umistelige og sa om: "Få vorde nu fødte bedre". Og så levde de videre.
I sitt hjerte var Ingvild enig - fortellingen var så uhyggelig nær barnas egen virkelighet så det var like godt å slippe sånt.
68 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketEn liste, med bøker fra fretex en dag solen skinte og vinden var kald. Jeg betalte kun 110,- for alle sammen.