Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
En mann oppsøker den gåtefulle dr. Zellweger. Han har mistet et øye og skal få tilpasset et glassøye. Tidligere har denne mannen levd et kontrollert liv der han har hatt kontroll over det meste, men plutselig befinner han seg i en situasjon som ikke kan kontrolleres. Og dr. Zellweger er en underlig lege som ikke lar ham være i fred.
Omtale fra forlaget
En mann oppsøker den gåtefulle dr. Zellweger. Han har mistet et øye og skal få tilpasset et glassøye. Tidligere har denne mannen levd et kontrollert liv der han har hatt kontroll over det meste, men plutselig befinner han seg i en situasjon som ikke kan kontrolleres. Og dr. Zellweger er en underlig lege som ikke lar ham være i fred.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2002
Format Innbundet
ISBN13 9788249501274
EAN 9788249501274
Språk Bokmål
Sider 159
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Lyder Madsen har levd et svært forutsigbart liv med lite rom for spontanitet og følelser. Stort sett har han hatt kontroll over det meste. Så viser det seg at han har en svulst bak det ene øyet, og han må derfor fjerne øyet. Med ett er alt utenfor hans kontroll, og angsten for også å miste synet på det andre øyet blir nesten lammende.
Lyder Madsen går inn i en personlig krise. Forknytt var han fra før av, men nå nærmest låser alt seg. Det er her den tyske legen Zellweger kommer inn i bildet. Dr. Zellweger skal lage Lyder Madsens nye glassøye, med mener at han først må fortjene dette.
Gjennom tilbakeblikk til barndommen og spesielt på hans far-sønn-forhold, hjelper dr. Zellweger ham til å se ting han ikke har sett tidligere. Legen opptrer til forveksling som en psykolog gjennom samtaler og delt visdom.
Dette er en svært lettlest bok som er nydelig lest av Nils Ole Oftebro. I dette tilfellet vil jeg faktisk påstå at nettopp Oftebro løftet boken til å bli noe mer enn bare en tynn lettlest bok om et i og for seg greit nok tema.
Hegel har sagt: "Fri er jeg når jeg er hos meg selv."
[...] Og hjerne. Den kunne han klart seg med halvparten av. Helt greit å kunne tenke femti prosent mindre.