Er det mulig å stole på noen angående sensitive samtaler med fremmede i en terapigruppe?

Tidligere i mars leste jeg ut Dø av skam av Mark Billingham. Den tok litt tid å lese siden det er en bok på nesten fem hundre sider, og det er mange karakterer å holde styr på, men man finner flyten i handlingen etter hvert.

En spesiell og interessant samling av karakterer
Dø av skam er om en terapigruppe som møtes hver mandag for å støtte hverandre, stole på hverandre og prøve å forhindre tilbakefall. De har alle vært tidligere avhengig av noe, også lederen Tony De Silva. Men han klarte å komme seg tilbake i rett spor, studere og hjelpe andre. Personene i gruppa har hatt forskjellige avhengigheter, kommer fra forskjellig bakgrunn, noen er ensomme og noen lyver blant annet om hvem de er. Men de er der for hverandre på godt og vondt. Stemningen blir noe anspent og intens da en i gruppa som heter Heather blir funnet død i leiligheten sin. En stund før drapet, har Tony utfordret gruppa å dele sin historie om skam. Alle bærer på en slags skam i livet, men vil alle åpne seg, og hva får kriminalbetjent Nicola Tanner til å tro at det er en i gruppa som står bak drapet?

Billingham har jeg aldri lest noe av før, men dette var spennende. Begynnelsen er noe haltende før man klarer å skille karakterene. Det er ikke bare de i gruppa som er med i boka, men etterforskere og andre bakgrunnskarakterer. Men når man har fått det på plass, gikk lesingen nesten av seg selv. Selv om boka er stor, deles den opp i korte kapitler og boka føles ikke tung mens man leser. De fleste karakterene er spennende og fascinerende å lese om.

Fascinerende samhold
Selve saken var ikke det mest spennende med boka, men karakterene og samholdet. Spørsmålet om det er mulig å åpne seg i en terapigruppe, eller ikke. Taushetsplikt, og politiarbeid er også spennende å lese om. Så her var det mange fascinerende aspekter.

Det eneste som ødela litt og trakk en del ned var slutten som var noe forutisgbar og på grensen til latterlig. Det er en type slutt som er vanskelig å ta på alvor. Så det blir ikke helt troverdig. Men det er noe med slutten som bir for lettvint og får en slags komisk tone over seg, noe som er synd, siden boka har mye bra i seg ellers. Så det ble dessverre en liten demper. En god bok som fortjener en mye bedre slutt.

Fra min blogg: I Bokhylla

Ikke les denne boken, den er helt tragisk dårlig. Jeg pleier ikke å ha sterke negative meninger om bøker, jeg pleier i så fall å tenke at jeg og boken ikke var riktig match, men denne tar kaka. Kan noen lesere være riktig match til denne?
Jeg trodde boken skulle være Gillian Flynn-aktig, Kvinnen i vinduet-aktig. Det var den ikke.
Folk med ulik avhengighet går i gruppeterapi. En av dem blir drept. Har drapet med noen i gruppen å gjøre? Strukturen rundt gruppeterapien er ikke troverdig. De i gruppen skal kun forholde seg til hverandre, ikke til resten av livene sine. Ting som gjør at folk er på randen av å sprekke skal ikke diskuteres i en gruppe som har mål å holde folk edru? What? I tillegg møtes gruppen jevnlig uten gruppelederen f.eks på pub etter hver samling.

Forfatteren er elendig til å skildre troverdige kvinner.
Løsningen på mordgåten er så klisjefylt og teit at jeg måtte le.

Du er herved advart.

Fine situasjonsskildringer men litt i lengste laget

Har lyst til å lese disse bøkene.