Det har ringt for tredje gang
av Emanuel Minos (forfatter).
Hermon 2014 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Etiske normer i endring, trusler om krig, multietniske utfordringer. Det har ringt for tredje gang, og landgangen er i ferd med å trekkes om bord. Tiden går mot sin avslutning, og vekkeropet lyder: Vi må ikke sove!
Dette er en reise i Emanuel Minos' livsvisdom og erfaringer. Vår tusenårige kristne arv er et stort privilegium, noe han ser enda klarere enn før. Han minner oss også om hva denne arven har betydd for Norge. Med profetisk klarsyn tar han dessuten temperaturen på dagens åndelige situasjon, og deler undervisning, profetier og oppsiktsvekkende syner om Norge og Skandinavia i endens tid. Nå er disse profetordrene i ferd med å gå i oppfyllelse like for våre øyne!
Minos forteller også for første gang i bokform om sine opplevelser fra tjenesten i Hjemmefronten under andre verdenskrig, og viser de historiske parallellene til dagens samfunn. "Vi må aldri tro at det ikke kan skje igjen. Kampen for menneskeverdet må stadig utkjempes," sier han. "La oss lære av fortiden!"
I en bok som inneholder en sterk oppfordring til medmenneskelighet og nestekjærlighet, kommer Emanuel Minos med et nødrop til land og folk. Det har ringt for tredje gang.
Bokdetaljer
Forlag Hermon
Utgivelsesår 2014
Format Heftet
ISBN13 9788230212202
EAN 9788230212202
Genre Personlige beretninger
Språk Bokmål
Sider 183
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 3 3 0 0 0Bokomtaler
Den folkekjære forkynnere Emanuel Minos skriver her på mange måter en interessant bok som i første omgang tar for seg norsk kirkehistorie og krigshistorie. Minos forteller også på en engasjerende måte sin lille, men allikevel betydelige rolle i det store bildet, under krigen og hvordan han var med på å redde jøder fra den sikre død, samtidig som han distribiuerte nyheter av betydning under krigen til nøkkelpersoner. Han påpeker også de store samfunnsendringene oppigjennom de siste hundre årene.
Mye spennende, men så kommer jo den eskatologiske delen, som boktittelen også hinter til, som oser av dispensasjonalisme og løsrevne bibelsitater på en standard futuristisk måte som egentlig ikke er så vanskelig å gjennomskue. Her får man de standard tegnene at tiden vi lever i er endens tid og at Israel er en hjørnestein i det store spillet.
Minos gir oss innsikt i noen spennende profetier fra enkeltpersoner fra eldre tider som profterte de grusommeste katastrofer, som f.eks. den såkalte "Lebesbymannen" og "Kvinnen fra Valdres". Selvom han mener man ikke skal sidestille disse med bibelens profetier, og prøve alt med Skriften, og at han skriver dem ned i boken med visse forbehold, så er det interessant og til tider oppsiktsvekkende lesing, men i det store og hele så bør ikke dette skape frykt i oss, men heller føre til at vi desto mer søker Herren. Jeg møter disse profetiene med skepsis, selvom noe tilsynelatende har gått i oppfyllelse, siden de som uttalte profetiene kobler inn Jesu gjenkomst inn dette og at Herrens dag er nær, uten å ense at den var nær på BIbelsk tid og apotlene ventet Hans gjenkomst i sin generasjon, noe som sannelig skjedde i år 70 e.Kr. ved Jerusalems og templets ødeleggelse, noe som for de fleste kristne i dag har gått sus forbi.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
buchwurm siterer Det har ringt for tredje gang av Emanuel Minos
16:25, 19. mars 2015 Ingen har det som favoritt.
Samfunnet blir ikke skapt på idrettsbanen eller universitetet.
Heller ikke i industrien og vitenskapelige laboratorier ...
Men ryggmargen i folket er hjemmene! Det er der personligheten
og holdningene blir formet.
Vi skal sette pris på offentlige og sosiale institusjoner...
være takknemlige for helsetiltak og muligheter til utdannelse.
Men det er et hjem med en far og en mor som er grunnmuren for
slektene fremover...
vi skal også ære den enslige mor som velger livet for barnet
i stedet for å utrydde det.
Bibelen taler om 'gudsfrykt med nøysomhet' som stor vinning.
En sannhet som vi nesten ikke våger å nevne mer. Men vi må ta
belastningen med å holde frem sannheten mot trendene som råder.
I det senere har disse verdiene blitt forflatet.
Mange har avskaffet en levende Gud, for ikke å si en nidkjær
Gud. Vi erstatter det med en sukkersøt religiøsitet og gjør
oss til nytelsessyke vesener uten forpliktelser,
uten nestekjærlighet.
Når det gjelder normene, er i sannhet landgangen i ferd med
å bli dratt ombord.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
24 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket
Andre utgaver
-
1.
-
2.
