En gullgruve av en historiebok! På 470 sider gir Daae en innholdsrik og bred fortelling om Oslo, dengang Christiania, i de 190 årene mellom 1624 og 1814. Selv om byen hadde færre enn 10 000 innbyggere, skriver han inngående om byens sentrale økonomiske, politiske og sosiale betydning i fellesriket Danmark-Norge. Utenrikshandelen med byer som Rostock og Hamburg var omfattende, viktigere enn handelen med andre norske byer. Til enhver tid bodde det mange av utenlandsk opprinnelse i byen. Så mange at de tysktalende krevde og fikk innvilget sin egen prest.

Styringsformen i byen før 1814 virker kompleks og kaotisk. Typisk er at så godt som ingen byplaner etter Kristian 4s tid ble gjennomført. De ble alle ignorert av byens selvrådige innbyggere. Samtidig var det gamle Christiania en andedam sett fra et kulturelt perspektiv. En frittalende innflytter skapte voldsomt oppstyr da han kritiserte biskopen for religiøs slapphet. Når Daae ellers skal beskrive kulturlivet, ender han opp med å fortelle om et til tider utagerende selskapsliv. Her er ingen navn glemt eller gjemt! Overraskende er det også å lese at byen hadde professorer før det fantes noe universitet.

I større sammenheng tar Daae for seg byens rolle som sete for stattholderen og i de mange krigene mellom Danmark-Norge og Sverige. Boka kom ut første gang i 1870. Den gammelmodige skriveformen er beholdt i Tanks utgave fra 1924. Så leseren må for eksempel være forberedt på at det heter Ladegaardsøen og ikke Bygdøy.

Bøkene på denne lista dekker en periode i Vest-Europa på 300 år fra begynnelsen av 1500-tallet til slutten av 1700-tallet. Mye har preg av framveksten av individualisme, rasjonalisme og samfunnskritikk. Forfatterne jeg har lest i det siste driver gjøn med det meste, men pakker gjerne - av forsiktighetshensyn - satiren sin inn i fantasifulle utopier, en tidlig form for science fiction. Men her er også bøker som innvarsler et mer humant, tolerant syn på tilværelsen. Forfatterne på 1700-tallet legger gjerne vekt på betydningen av et fantasi- og følelelsliv som ikke lar seg innordne strenge rasjonalitetspåbud. Med andre ord begynnelsen på romantikken.

Nederst på lista finnes en rekke faktabøker som jeg synes har vært nyttige for å se forfatterne og deres bøker i sammenheng med tiden de er skrevet i. Her får du også forklaringen på at det er temmelig tynt med med nordiske forfattere på leselisten min. Holberg og Wessel kommer kanskje med ved et seinere høve. (Skrevet 14.7.2019, redigert 18.2.2023).