Morsom og lettlest spenningsbok for mellomtrinnet. Ikke så veeeldig skummel, men med levende karakterer og godt språk og et kanskje ikke helt usannsynlig plot? Pass opp for DPT - de dukker nok opp igjen!

Kim går i sjetteklasse på Torshov skole i Oslo. Når fotballkarrieren blir lagt på hylla grunnet en skade, bestemmer han seg for å starte en detektivklubb sammen med vennene sine Pølsa, Aryan og Heidi. De har fast møteplass på tørkeloftet, kommuniserer på tvers av bygården via walkie talkie og får ofte hjelp av Den Store Detektivhåndboka. Men en dag får de vite at fru Abrahamsens perlekjede har blitt stjålet, og ikke nok med det: Moren til Aryan er anklaget for å ha gjort det. Detektivene på Torshov bestemmer seg for å ta saken, og går umiddelbart i gang med etterforskningen. Men det er noe som skurrer. For hvem er egentlig mannen med den hvite cowboyhatten? Og hva driver fyren med treningsdrakt med seint om kvelden?

Samuel Bjørk er enda en av våre etablerte krimforfattere som kommer med krim for den yngre generasjonen. Dette er første boka i serien om detektivene på Torshov. De fire vennene går løs på saken med en god dose ungdommelig vilje og mot, men det blir etterhvert klart at mysteriet blir mye større enn de hadde sett for seg da de startet.
I boka blir vi godt kjent med de fire ungdommene, både hva gjelder deres gode og dårlige sider Boka er har et språk som passer bra til aldersgruppen boka er beregnet på. Det er grei fremdrift i storyen, som både holder på spenningen og ikke er så avansert at ungdommen mister lysten til å lese videre. Jeg anbefaler boka videre til ung ungdom som foretrekker en god krimhistorie framfor fantasybøker Ungdomsbøker er som bøker for voksne, men med et enklere språk. Jeg ser fram til neste bok i serien.
Terningkast 4+

Njei. Jeg synes plottet er syltynt og det skorter på troverdigheten. Altså, jeg kjøper glatt at en gjeng unger lager feller for en skummel skurk og tar ham, for all del, det er barnekrim, dette. Men at mora til den ene blir arrestert for å ha stjålet et smykke? Så store ressurser har vel ikke politiet. Og det virker som sønnen hennes glemmer at hun sitter inne i ett sett, i all fall nevner han det bare to ganger. Og så er det fotografi som visstnok er et viktig spor som dukker opp fra ingenting, nevnes i en bisetning og forsvinner igjen. Så njei.