Dette er en sterk historie om hvordan traumer kan påvirke en i hverdagen og hvordan de kan behandles. Beskrivelsene skjærer til tider langt inn i hjertet.
Boka når ikke helt opp for min del, men hadde jeg vært i mer passende aldersgruppe i fht hvem boka er skrevet for hadde den nok blitt vurdert som enda bedre!

Tusen øyeblikksbilder

Bokomslaget viser tolv vakre fotografier som skal illustrere deler av livet til Martine, jeg-fortelleren i Hilde Hylleskaars andre ungdomsroman Det er her jeg skal være. Martine er 17 år, går på videregående og føler at hun egentlig hører hjemme et annet sted, i en annen verden. Hun er i en venninnegjeng, men likevel er det ingen som egentlig ser hvem hun er, skjønner henne. En dag skal hun nemlig reise bort, det har hun bestemt seg for. Hun lager en bildebok om seg selv med fine bilder av øyeblikk fra livet som skal være et godt minne for de som er igjen etter at hun har reist. Hvorfor vil Martine reise bort? Det vet hun vel egentlig ikke helt selv, men etter hvert viser det seg at hennes ubearbeidede traumer etter bilulykken der hun overlevde, men besteforeldrene døde, er noe hun trenger hjelp til å komme over eller leve med.

Forfatterens debutbok Jeg vil være meg handler om ei jente på søking etter seg selv, og hun har også opplevd noe vanskelig i livet som kan være årsak til hennes psykiske tilstand. Det er her jeg skal være er hennes andre bok og fortsetter litt i samme gate med psykiske kriser – som her blir behandlet av psykolog. Romanen tematiserer ungdomsdepresjoner, traumer – og pirker borti selvmordstanker; gjennom boka kan man lure på om hun har tenkt å gjøre alvor av planene om å reise bort. Dette gjør at romanen tidvis opprettholder en nerve i forhold til om det går bra eller ei. Martine sier selv tidlig i boka (s. 25): «Det er bare tull alt sammen. Jeg kommer aldri til å dra min vei.» Men med hennes ustabile psyke videre kan man jo tenke seg at hu kunne gjøre alvor ut av «reiseplanen» sin.

Martine drømmer seg bort, men som leser er ikke dette materialet noe å drømme seg bort i – vi får vi et innblikk i hvordan det kan være for ei ung jente som synes livet er vanskelig å leve. Romanen tar også opp temaet om vennskap i venninnegjengen og selvopptatthet; jentene i venninnegjengen har alle sine større eller mindre problemer og ønsker at nettopp de selv skal være den som har det vanskeligst og lider mest nå. Det ertankene til Martine som er interessante å lese om og som gjør dette til en god bok om hvordan man kan komme videre etter traumer eller psykiske lidelser.

Jeg leste 245 bøker i 2014.

Her er mine 43 favoritter blant dem.

Rangeringen er tilfeldig, etter når de ble lest.