Det blåser fra Dauingfjell ; Ingen vei går utenom
av Trygve Gulbranssen (forfatter).
De norske bokklubbene 1979 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Det blåser fra Dauingfjell: andre bok i trilogien om Bjørndalsfolket, fra en østlandsk skogsbygd på 1700-tallet. Offisersdatteren Adelheid Barre gifter seg med Dag Bjørndal, til forargelse for hennes embedsmannsslekt. Men innvendingene forstummer etter bryllupet. Gammel-Dag har lykkes i å imponere dem alle. Ingen vei går utenom: tredje bind i trilogien om folket på Bjørndal gård. Vi møter hovedpersonen Gammel-Dag, hans kone Therese, hennes søster jomfru Dorthea, sønnene Tore og Dag, og Adelheid Barre, forlovet med Dag.
Omtale fra forlaget
Det blåser fra Dauingfjell: andre bok i trilogien om Bjørndalsfolket, fra en østlandsk skogsbygd på 1700-tallet. Offisersdatteren Adelheid Barre gifter seg med Dag Bjørndal, til forargelse for hennes embedsmannsslekt. Men innvendingene forstummer etter bryllupet. Gammel-Dag har lykkes i å imponere dem alle. Ingen vei går utenom: tredje bind i trilogien om folket på Bjørndal gård. Vi møter hovedpersonen Gammel-Dag, hans kone Therese, hennes søster jomfru Dorthea, sønnene Tore og Dag, og Adelheid Barre, forlovet med Dag.
Bokdetaljer
Forlag De norske bokklubbene
Utgivelsesår 1979
Format Innbundet
ISBN13 9788252501582
EAN 9788252501582
Genre Historisk litteratur Klassisk litteratur
Omtalt tid 1700-tallet
Omtalt sted Østlandet
Språk Bokmål
Sider 370
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
10 21 7 1 0 0Bokomtaler
Jostein Røyset om Det blåser fra Dauingfjell ; Ingen vei går utenom av Trygve Gulbranssen:
16:35, 12. oktober 2018 Kommentarer: 1
I denne bokklubben-utgåva er dei to siste bøkene i Bjørndal-trilogien samla. I Det blåser fra Dauingfjell dreier mykje seg om sonen til Dag, som også heiter Dag. Dei blir då Gammel-Dag og unge Dag. Unge Dag skal gifte seg med ei byfrøken, Adalheid, og det blir storslått feiring på Bjørndal. Gammel-Dag sparar ikkje på noko for å imponere gjestane frå byen. Det er reint så ein får vatn i munnen av å lese om all den gode maten det blir diska opp med. Og slik held det fram ved fleire høve, julefeiringar med mange gjestar og overdådig oppvartning. Men det gjeng opp og ned her i livet, og slik også for romanfigurane i denne boka. Tragedia råkar unge Dag, og det gjer ikkje saka betre at han finn på å klivre opp på Dauingefjell.
I Ingen vei går utenom kuliminerer mellom anna striden mellom gardane Bjørndal og Borgland. Men mykje av boka dreier seg om trekant-relasjonen Gammel-Dag, unge Dag og Adalheid. Dei to ektemakane pratar ikkje lenger saman, det er ikkje det at dei er uvenner eller noko, det har berre blitt slik at dei ikkje greier å lette hjartet sitt for einannan. Far og son har det på same måte, dei finn ikkje høve til å prate ut om ting som det burde ha vært prata ut om, det er enklast å teie. Dei einaste som har nokonlunde fornuftige samtalar er Gammel-Dag og Adalheid. Her er med andre ord mykje å løyse opp i for romanfigurane.
Det skjer sjølvsagt mykje meir enn dette i desse to bøkene. Eg nevnte temposkifte i omtalen av Og bakom synger skogene. Slik er det også i desse to siste bøkene av trilogien, det kan dvelast ved detaljar over mange sider, og så skjer det brått dramatiske omveltingar i løpet av eit avsnitt eller to. Men bøkene er gode og lettleste, miljø- og naturskildringane er knakande gode, handlinga er brukbart spanande og uforutsigbar, og viktigast av alt; eg blei sugd inn i bøkene. Takk for reisa, Gulbranssen.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Jostein Røyset siterer Det blåser fra Dauingfjell ; Ingen vei går utenom av Trygve Gulbranssen (side 96)
20:30, 23. september 2018 Ingen har det som favoritt.
Lykken er en ustadig gjest i menneskers liv. Ingen vet når den kommer - og ingen vet når den går.
Det blåser fra Dauingfjell
Jostein Røyset siterer Det blåser fra Dauingfjell ; Ingen vei går utenom av Trygve Gulbranssen (side 15)
22:14, 23. september 2018 Ingen har det som favoritt.
Som mannevilja er økse-eggen;
når skåra telgjes i furuleggen,
den feller kring seg og hogger vei -
som mannevilja på all sin lei.
Som økse-eggen er mannevilja;
når foten tramper på dansetilja,
da rår en kar over jenters skokk
og feller hardt i de venes flokk.
Med mannevilja og økse-eggen
det hender at de blir satt i veggen:
av kjerringkjeft kan en kar bli døv,
og økse-eggen kan slites sløv.
Ingen vei går utenom
Jostein Røyset siterer Det blåser fra Dauingfjell ; Ingen vei går utenom av Trygve Gulbranssen (side 118)
22:23, 23. september 2018 Ingen har det som favoritt.
-- Skal du dø du da, farfar? sa han spent. Det gikk en stramning over Gammel-Dags ansikt, men han reiste hodet og så fast på gutten.
-- Å har du hørt det henne? sa han.
-- På kjøkkenet. - - Hvorfor skal du dø da?
-- Alt som lever skal dø.
-- Jeg også?
-- Ja - du også - en gang.
-- Men det er lenge til?
-- Å - ja, slik tenker alle.
Ingen vei går utenom
Jostein Røyset siterer Det blåser fra Dauingfjell ; Ingen vei går utenom av Trygve Gulbranssen (side 11)
20:29, 23. september 2018 Ingen har det som favoritt.
Omsider kom majoren til ro. - I får unnskylde, justisråd, sa han, - at jeg må le ut, men når jeg tenker på den forlorne tittelen proprietær i forbindelse med min tilkommende svigersønn, da får jeg vondt. Han er rett og slett bonde og skogsmann - jeger, kriger, mannfolk - alt hva I vil - bare ikke proprietær.
Det blåser fra Dauingfjell
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Då mor mi skulle flytte over i eit mindre husvære, fekk ho brått ikkje plass til så mange av bøkene sine lenger. Snill som ho er så lot ho etterkomarane forsyne seg med det dei hadde lyst på. Sjølv om vi var fleire som ville ha så var det likevel eit rikhaldig skattkammer å plukke frå.
Dette er det eg sanka med meg.
Takk, kjære mor.
