Omtale fra forlaget
Hvorfor er vi sjalu? Hvorfor ofrer vi livet for egne barn, men ikke for naboens? Hvorfor er vi selvgode? Og hvorfor er vi samtidig medfølende og rause? Og hvorfor holder vi hagen i perfekt stand, men ødelegger klodens miljø? I denne boka får du en grensesprengende forklaring på hvorfor menneskene er som vi er. Hver gang vi føler eller handler, brukes en hjerne som har tre milliarder års evolusjonshistorie. Vi leker, spiller musikk, forelsker oss, kjøper burgere, ser på TV, griner, drikker, har sex og shopper - uten å være klar over at de følelsene som driver livet vårt, er arvet fra de få som var dyktige og heldige nok til å bli våre forfedre. Som resultater av evolusjonen framheves ofte egenskaper som selvgodhet, kyniske makevalgstrategier, fremmedfrykt og konkurransementalitet. Men, vi har jo også positive medfødte følelser, som raushet, samarbeidsevne og empati - følelser som blomstrer gjennom kontakt med familien, de nære vennene og kollegene. Menneskets hjerne er tilpasset et lite gruppesamfunn: inngruppa. Boka avsluttes derfor med en idé til hvordan inngruppefølelser kan bygge ekte demokrati, gjøre samfunn bærekraftige og dermed bidra til en bedre politikk.
Forlag Tapir akademisk forlag
Utgivelsesår 2010
Format Heftet
ISBN13 9788251925938
EAN 9788251925938
Språk Bokmål
Sider 343
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Å diskutere med en religiøs person er derfor gjerne nytteløst. Om personens meninger er basert på tro, faller som regel logiske forklaringer på steingrunn. Hjernen har bestemt seg.
Til syvende og sist kan det meste av menneskets handlinger på en eller
annen måte forankres i å vinne gunst hos det annet kjønn.
Godt nyttår, bokelskere :-)
Kommunikasjon og spillet i en sjimpanse- eller bavianflokk er som hos mennesket bassert på spennet mellom inngruppas behov for samhold utad, individenes behov for selvhevdelse innad og den individuelle kampen om å bli en vinner.
Kampen om å få rett gjør at mennesker bruker begrepet kunnskap som det passer. Å ha rett gir status - og belønningsfølelser. I en jungel av språk, bløff og synsinger er det gjerne den beste “snakkeren” som får rett.
Ferdighetsopplæring av alle slag, som for eksempel kjøreopplæring, er ikke trening av bevissthet, det er trening av underbevissthet. Det som skal læres, må gjentas så mange ganger at det går av seg selv, slik at en ikke trenger å bruke den trege bevisstheten. Kjøretrening innebærer å lære underbevisstheten å sile unyttig informasjon. Korrigeringer og styring av bilen, avgjørelser om bremse, gass, vurderinger av hvor kjøretøyet er i veibanen, lesing av skilt, avstand til andre osv. må inn i underbevisstheten. Når en vingler avgårde for første gang bak et ratt eller på en sykkel, må alt innom den knøttlille bevisstheten, som etter kort tid koker over og ønsker hvile.