Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En elendig barndom gjør helten i denne boka til revolusjonær. Russeren Fredrik Kargan - ikke hans virkelige navn - innlemmes i det konspiratoriske eksilmiljøet i Wien før 1. verdenskrig. Han drar til tsarens Russland hvor han straks arresteres og sendes til Sibir, men etter en tid flykter og vender han tilbake til Wien og Zürich. Ved revolusjonen 1917 blir han en agitator og leder for de røde styrkene som nedkjemper de hvite. Men når den iskalde Savelli overtar makten, drives Fredrik pånytt ut i eksil. Han mister den revolusjonære gløden og blir en «stum profet.» Han tar på ny kontakt med den nå gifte gamlekjæresten, Hilde.
Roths roman følger i grove trekk livsløpet til Leon Trotskij. Partikameraten Savelli er Stalin som sendte Trotskij først i eksil og seinere sørget for å få ham drept med øks i Mexico 1940. Men så langt følger ikke Roth ham, fordi Den stumme profet ble skrevet alt på 1920-tallet. Av etterordet går det fram at manuskriptet først ble redigert og utgitt på 1960-tallet, lenge etter Joseph Roths død 1939.
Romanens styrke ligger i en serie fabelaktige scenebilder, spesielt fra Wien like etter krigsutbruddet 1914 da man enda hadde tro på at østerrikerne ville vinne krigen og sikre dobbeltmonarkiet. Et møte på toget mellom to offiserer og en jødisk journalist er også skarpt observert. Trass i (!) at boka ble skrevet på tysk, vrimler det av korthugde og vittige betraktninger - godt egnet til sitatbruk.
Denne perlen dukket opp blant bokskattene på Kafé Åsen på Torshov. Den er en glimrende forløper til Roths mesterverk «Radetzkymarsjen.»
Han -- som atskillige andre i sin kategori -- var ennå ikke helt klar over at vendingen: «Falt på ærens mark» også innebar at det ugjenkallelig var forbi med den falne.
Hvor står De politisk? [ . . . ] Jeg står ingen steder. Men jeg tror nok en revolusjon ville være ganske sunt for oss. En liten, kort revolusjon. Tre dager for eksempel.
Lion hevdet at det var likegyldig når man leser en avis, fordi allerede formidlingen av en begivenhet gjorde den annerledes, ja til og med dementerte den. Det var derfor alle avisreportasjer virket så usannsynlige.
Revolusjonens vei gikk alltid til venstre, det var bare dens forkjempere som alltid svingte over mot høyre.
Hun trakk fram lommetørkleet igjen. I krigstid kan tårer også være et uttrykk for håp.
3 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketDisse tre romanene tar for seg de revolusjonære som konspirerte i utlandet for å styrte tsarregimet i hjemlandet Russland. Én av romanene er skrevet før revolusjonen faktisk fant sted i 1917, de to andre flere år seinere. Alle forfatterne er østeuropeere. Originalsspråket er på engelsk, tysk og russisk. Alle er oversatt til norsk. (Publisert 18.02.20).