Omtale fra forlaget
Dette er historien om en stor familie som liker å være sammen, som diskuterer, ler og danser, som liker solen og sommeren. Det er også historien om en kvinne som endelig tør å fortelle familiens vonde hemmelighet. Camille Kouchner skapte overskrifter med utgivelsen av Den store familien i Frankrike i januar 2021. I skjønnlitterær form forteller hun om stefarens misbruk av tvillingbroren hennes, og viser hvordan familien gikk i oppløsning da de begynte å snakke om dette. Da boken kom ut, forlot stefaren sin stilling og alle sine verv i fransk samfunnsliv, og en ny bølge av avsløringer kom fram i offentlighetens lys, under hashtagen #metooinceste. Den store familien er ikke bare en fortelling om en familie, den er en granskning av et fenomen, en fransk elite med et forstokket begrep om seksuell frihet. «Camille Kouchners mål med romanen om den kjente stefaren som misbrukte tvillingbroren hennes har ikke vært politisk, men litterært. Det har hun lykkes med … Opplevelsen av skyldfølelse, skam og smerte. Beskrivelsen av et intellektuelt miljø som indirekte legitimerte det som skjedde. Alt dette er mesterlig formidlet … Poetisk og sanselig … En roman med høy litterær kvalitet.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen «Kouchner gir mesterlig innblikk i tankegangen, i ønsket om å bli elsket og frykten for å få skylda … En imponerende debut.» Steinar Brandslet, Stavanger Aftenblad «Betimelig, personlig og sterk fransk bok om tretti års fortielse av overgrep i familien ...Teksten er nær og veloverveid samtidig som den bærer preg av en intuitiv poetisk sans … Thomas Lundbos oversettelse fremstår som balansert og ivaretar Kouchners sensitive språk svært godt.» Erlend Loe, Aftenposten «En rystende bok … En klarsynt og universell beretning om det ubeskrivelige.» ELLE «Et nådeløst vitnesbyrd, men fremfor alt et litterært verk … En imponerende, mesterlig og kompleks debut.» L’Express «Velkomponert, dramatisk spenning … Ord skarpe som prosjektiler … En katharsis, en bombe.» Le Monde «Camilles rop er en sterk tekst, skrevet med skalpell … et skrekkelig treffende dokument … Vitner om et stort mot.» Les Echos «Et jordskjelv. » Le Soir «En skarpsynt skildring … Kouchners historie er også fortellingen om en privilegert 68-er-familie som seksualiserer barn under dekke av seksuell frihet.» Les Inrockuptibles «Denne avgrunnsdype boken er fylt med et skjørt men resolutt håp. Håpet om at litteraturen kan ryste virkeligheten og tvinge rettferdigheten ut av dens ubarmhjertige søvn.» Télérama
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2021
Format E-bok
ISBN13 9788205555181
EAN 9788205555181
Genre Biografisk litteratur
Omtalt person Camille Kouchner
Språk Bokmål
Sider 196
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
"I den franske eliten som bestod av høytstående personer innen politikk og kulturliv har det gjennom mange tiår vært en toleranse for å forgripe seg på barn. De mente at siden barn og unge tross alt er seksuelle vesener så spilte det ingen rolle om de voksne tok seg til rette. Og de var ikke så nøye med om barna var under den seksuelle lavalder. De tilhørte 68-generasjonen hvor trangen til å føle seg fri gikk foran alt annet, også tryggheten til egne barn. Og ofte kunne denne friheten de higet så veldig etter minne mer om frihet til å knulle rundt med hvem det skulle være,barn eller voksen-det spiller ingen rolle.
Det er en trist familiehistorie som blir skrevet frem for flere familiemedlemmer tar livet sitt, og mye av boken tar opp den enorme skammen og ikke minst skyldfølelsen Camille satt med etter at hun fikk vite at broren ble utsatt for overgrep. Det skulle gå mange år før det ble fortalt videre og hele tiden tærte dette på henne som person, men hun hadde lovet «Victor» å tie. Når de til slutt valgte å fortelle ble ikke situasjonen noe bedre, snarere tvert i mot for det kunne virke som hele familien gikk i oppløsning. Moren som skulle være barnas høye beskytter endte med å bebreide barna og ikke mannen hun var gift med og som hadde utført udåden. Hun fremstod etter hvert som offer selv på grunn av vissheten om at barna hadde pratet sammen om dette, noe de i følge henne ikke burde.
Den smerten som Camille og brødrene bærer på er vond å lese om. Det samme er den skyldfølelsen og skammen Camille sliter med lenge etter at hun selv har blitt voksen og stiftet familie. Moren slet også med et mørke og opplevde stor sorg når begge foreldrene hennes tok livet sitt med få års mellomrom. Hun slet med alkoholisme og depresjon i mange år. Det er selvfølgelig vondt å lese om, men det er jeg ikke helt forstår er hvordan hun som en feministisk aktivist kan bli så kuet av mannen hun er gift med og være så blind for det som skjer rett under nesen på henne. Men igjen er det denne trangen til frihet som de sier som betyr mest og barna er nærmest bare litt i veien."
Camille Kouchner skriver fantastisk og nærmest poetisk noen ganger og boken anbefales på det aller sterkeste! Uten å nevne ordet overgrep klarer hun likevel å la ubehaget komme snikende gjennom sidene. Og jeg vil tro at boken som skapte sterke reaksjoner i Frankrike når den kom ut tidligere i år har vært med å bidra at enkelte lover angående barns rettigheter blir endret i landet.
Les gjerne hele omtalen min her.
Det er sånn at det er veldig vanskelig å hate den man elsker.
Dette er en bok om det store, store sviket.
Om de som skulle beskytte og ikke gjør det.
Jeg ble sint og beveget.
Jeg tror også boka kunne blitt et viktig bidrag til å greie å si fra om incest.
Men det blir nok ikke de utsatte som leser den...
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket37 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket