Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
17-årige Suzanne og broren Joseph, bor sammen med moren, som er enke. For sparepengene sine har moren kjøpt noe som viser seg å være et ufruktbart landområde i Vietnam, der Stillehavet hvert år flommer inn og ødelegger avlingen. Moren, gammel, men sterk og sta, får i gang byggingen av en demning, men naturen er sterkere enn henne. Hun prøver derfor å redde familien ved å gifte bort datteren. Den rike, fremmede herr Jo, og ikke minst diamantene hans, er kanskje redningen?
Omtale fra forlaget
Marguerite Duras' renommé i Norge hviler særlig på romanen Elskeren. Demning mot Stillehavet (1950) behandler noe av det samme stoffet som Elskeren, men mer realistisk. 17-årige Suzanne og broren Joseph bor sammen med moren, som er enke. For sparepengene sine har hun kjøpt noe som viser seg å være et ufruktbart landområde i Vietnam, der Stillehavet hvert år flommer inn og ødelegger avlingen. Moren, gammel, men sterk og sta, får i gang byggingen av en demning. Men naturen er sterkere enn henne. Hun prøver å hjelpe familien ved å gifte bort datteren. Den rike, fremmede herr Jo, og ikke minst diamantene hans, er kanskje redningen? Demning mot Stillehavet er et barskt epos om morskjærlighet. Denne moren er lite mild og kjærlig, snarere kalkulerende og fremtidsrettet. Suzannes oppdagelse av det seksuelle blir heller ikke slik mor håper. Demning mot Stillehavet er en lett tilgjengelig roman som har samme intensitet som andre av Duras' romaner. Boken er utsolgt fra forlaget.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 1999
Format Innbundet
ISBN13 9788205267282
EAN 9788205267282
Omtalt sted Vietnam
Språk Bokmål
Sider 238
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Wow! Duras gjør denne fortellingen om en mors drømmer og nederlag til et fortettet og realistisk drama. Rammen tilhører fortiden, den franske kolonitiden på 1930-tallet i dagens Kambodsja, men spenningen mellom den navnløse moren og hennes to halvvoksne barn, Suzanne og Joseph, oppleves som tidløs aktuell. Forfatteren viser dessuten ingen nostalgi for koloniprosjektet, flere år før Frankrike trakk seg ut av Indokina i 1954. Den lokale befolkningen opptrer i bakgrunnen, men deres slit og fattigdom får vi likevel et tydelig inntrykk av.
Overraskende derimot er at det tok et norsk forlag 49 år å sørge for en oversettelse av denne svært gode romanen.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDe kunne ikke være sinte på henne lenger. Hun hadde hatt en grenseløs kjærlighet til livet, og det var hennes utrettelige, uhelbredelige håp som hadde gjort henne til det hun var nå, en kvinne som selv håpet hadde gjort desperat.
— Hele mitt liv har jeg lett etter den unge franske kvinnen på 18 år, dette idealet. Det er en fantastisk alder, 18 år. Man kan forme dem og skape skjønne små dukker.
Å! Folk som Dem vet ikke hva håp er, de ville ikke en gang vite hva de skulle gjøre med det, de har bare ambisjoner og de vil aldri mislykkes.