Jeg er litt usikker på hva jeg mener om denne boken. Greske myter er fascinerende og boken er skrevet med en intensjon om å presentere de på en måte som passer for «dagens unge». Dagens unge kunne nok helt fint ha fortsatt å lese Maj Zamzelius fantastiske serie fra 1980-tallet, «Helter og monstre på himmelhvelvingen», men Gyldendal forlag har, på tross av å ha mottatt en rekke henvendelser opp igjennom, ikke vært villig til å trykke opp disse på nytt (Norge er et lite land og språkområde ...). Heldigvis er hørespillserien som bøkene er basert på tilgjengelig i radioappen til nrk.no, så hvis det ikke er viktig å lese selv, er det bare å spille de av der. Rick Riordan har også ganske nylig presentert gresk mytologi for unge (Percy Jacksons greske guder, på norsk i 2019) og i motsetning til Helter og monstre-bøkene, er denne tilgjengelig i butikkene. Riordans bøker (han har skrevet om andre guder også) har fått kritikk for å være for mye tilpasset dagens unge og for muntlige med anmassende språk og at det «bare blir underholdning». At myter som opprinnelig bare ble overlevert muntlig kan bli for muntlig framstilt er kanskje en litt snodig kritikk og at det bare er underholdning som du ikke lærer noe av, er jeg ikke enig i. Heller ikke at det er et problem at de færreste unge som leser dem blir inspirert til å oppsøke originallitteraturen, for det må da ærlig talt gjelde absolutt alle slike bøker. Men vil du ha noe roligere, er Hobbelstads bok et alternativ. Språket godt og boken egner seg fint for høytlesning. Selv om boka er ganske tykk, 368 sider, er ikke alle de kjente mytene med, for hver fortelling er utbrodert ganske mye, men utvalget er greit nok. Det du må avgjøre, er om det er fint med alle de velmente rådene som presenteres eller om dette føles påklistret. Her får nemlig Orfeus, som «ikke er så flink til å snakke» tips om hvordan han skal gå bort til søte Evrydike og «spørre om hva hun selv har opplevd,» slik at «kanskje hun etter hvert spør deg om det samme». Thesevs får høre at «kongen bør være klar over hvilken makt han har, slik at han husker at folk ikke alltid smiler til ham og adlyder ham fordi de vil, men fordi de er redde». Og Herakles snakker ikke bare litt om følelser rundt leirbålet ... Det er «tell» heller enn «show». Og på en måte blir denne boka mer en oppskrift på moderne livsmestring enn at den tar leseren inn i en mytisk tid. Det er jo fint og nyttig, men har en liten bismak, kanskje.

Boka er illustrert av Stella East. Illustrasjonene liker jeg virkelig ikke i det hele tatt, de er altfor glatte og karakterløse. Det er bare å sammenligne forsidebildet av Medusa med forsidebildet på f.eks. Michael Gibsons «Gresk mytologi» fra 1978 illustrert av Giovanni Casseli. Medusa var etter sigende vakker engang, men som Medusa er hun så skremmende at alle som ser henne blir til stein. Casselis illustrasjon lar deg tro på det, Stella Easts illustrasjon ser ut som en Barbiedukke.

Så, skal du kjøpe denne boka til noen unge du vil introdusere de greske mytene for? Jeg ville veldig gjerne ha sagt JA!, men det blir nok dessverre tja og selv kommer jeg ikke til å gjøre det, det blir nok å henvise til nrk-appen i stedet.

# Hobbelstad De greske mytene Anmeldelse