Kan man i det hele tatt stole på noen?

Faren hans er i fengsel, moren er død og broren er kriminell. Selv jobber Mike Ford hardt for å ikke komme i dårlig miljø, og få livet på rett spor. Han har studert ved Harvard College med andre toppstudenter, og han vil satse stort i livet. Etter Harvard - tilværelsen, etter mange års slit med jusstudier, ser lykken til å smile for Mike. Han blir ansatt i The Davies Group i hovedstaden Washington D.C. Der jobber han som politisk lobbyist. Han jobber for en meget karismatisk sjef som vet hva han vil og som tror han "eier hele verden". Mike er til og med så heldig å få jobbe for en mann og et firma som er villig til å gi ham alt han vil ha. Alt fra hus til bil, dyre reiser og hva man enn måtte ønske seg. Men alt har sin pris. Når Mike blir satt på en spesiell sak må han velge om han må trekke frem sin tidligere kriminelle ferdigheter, da han var kriminell med sin bror og gjengen hans eller satse på den lovlige siden? Hva skal han gjøre når han finner ut at firmaet han jobber for ikke er så lovlydige av seg de heller? Skal han gå i mot dem eller late som ingenting?

Det er sjeldent at jeg bruker 20 dager eller mer på å lese ut en bok, men i noen tilfeller skjer det. Det gjorde det med denne. Grunnen er ikke at jeg leser tregt, men når ikke bøker engasjerer meg så har jeg en tendens til å utsette dem ved å lese litt mer i andre bøker i mellomtiden. Men før eller senere må jeg og jeg vil bli ferdig med bøker jeg har påbegynt, enten jeg liker dem eller ikke for jeg liker ikke å avbryte/gi opp bøker. Jeg gjorde det få ganger for mange år siden, men det ga meg bare dårlig samvittighet. Så nå fullfører jeg alle bøker jeg begynner å lese enten jeg liker dem eller ikke.

Denne falt ikke helt smak hos meg fordi den var ikke så hardbarket og medrivende som jeg hadde håpet på. Og jeg ble dessverre ikke helt fortrolig med skrivemåten heller. Istedet for å gå dypere inn i handlingen og situasjonene som oppstår, forklarer forfatteren dette med noe som ligner som oppsummering eller betraktet i ettertid istedet for å beskrive som det er der og da. Savnet at forfatteren ikke gikk dypere inn i ting og heller beveget seg rundt det. Han gikk ikke inn i følelser, eller særlig generelt i fortiden til mange av karakterene eller noe som helst. Bare forklarte ting rundt alt det som skjedde i stedet for det som hendte der og da. Dermed ble skrivemåten hans meget tam og lite troverdig med tanke på at dette er en blanding av thriller og spenningsbok. Syntes ikke at boka inneholdt noen av delene. Følte heller ikke at jeg fikk tak på noen av karakterene. Det virket som om forfatteren var mer opptatt av selve handlingen istedet for å bygge opp karakterene sine på en troverdig og menneskelig måte. Det virket ikke som om det var særlig viktig så det var vanskelig å forestille seg dem. Som personligheter var de lette å oppfatte, men hvordan de så ut var vanskelig å få tak på. Så de ble mer som skygger i handlingen for min del. Jeg klarte ikke en gang å like hovedpersonen heller noe særlig. Maken til snobbete fyr skal man lete lenge etter, Skjønner jo at det er stormannsmiljø han vanker i som sitter på makta og er noen skikkelig selvdiggere, men likevel. Det eneste jeg likte så vidt når det gjaldt hovedpersonen var at humoren hans var en smule sarkastisk. Ellers var han bare irriterende som alle andre i bøkene. De var i alle fall bare irriterende for min del.

Matthew Quirk sammenlignes med John Grisham (har aldri lest noe av ham, men vet at han skriver i samme sjanger) og om Matthew Quirk er det nye stjerneskuddet i thrillersjangeren, gjenstår å se. For meg er han nok ikke det. Dette ble dessverre ikke den hardbarkete thrilleren jeg hadde ventet meg. Istedet fikk jeg en tørr, uengasjerende og en langdryg leseopplevelse.

De 500 blir til film. Så da håper jeg at filmen blir mer spennende enn boka!