Dager uten sko
roman
av Sverre Henmo (forfatter).
Gyldendal 2000 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Stein Falk har ikke vært utenfor bygården sin på to år. Han ser ingen grunn til det. For å overleve skriver han Stanley Clemets-bøker, en kiosklitterær serie om privatdetektiven Lenny White. Men en dag får Falk en uventet telefon, samtidig som det skjer noe i leiligheten over ham. Boken er en studie i manneliv og forholdet mellom kjønnene, og ikke minst en bevegende historie om forholdet mellom far og sønn.
Omtale fra forlaget
Stein Falk er en ensom, fraskilt far som har rendyrket sin ensomhet til de grader at han totalt har sluttet å gå utenfor den leiegården han bor i. Han lever av å skrive Stanley Clemets-serien, en nokså populær kiosklitterær spenningsserie, legge kabal og se på TV. Så får han telefon fra sin åtteårige sønn Sebastian i Frankrike, som sier han kommer på besøk, og han får motstrebende en viss kontakt med en kvinne i leiligheten over, Inger Leide. Lekkasjer og reparasjoner i baderommene tvinger dem til en form for samarbeid. Stein finner ut at hennes situasjon minner om hans egen, bare verre: Hun er også skilt, men hennes barn . en datter . er død. Sverre Henmo (f. 1968) skriver med humor og innlevelse i sin forhutlede hovedperson . en mann som har tapt mye, og som gradvis tvinges til å nærme seg sine medmennesker igjen. Henmo debuterte som forfatter i 1999 med ungdomsromanen Sammen er vi én og én. Dager uten sko er hans første roman for voksne.
Bokdetaljer
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2000
Format Innbundet
ISBN13 9788205267893
EAN 9788205267893
Språk Bokmål
Sider 266
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 1 2 0 0 0
Kari Gjønnes FolvikSitater fra dette verket
Åpner med:
Jeg lever et liv som ligner det jeg forestiller meg middelmådige maratonløpere gjennomgår mot slutten av en konkurranse. Det er ikke lenger viktig å vinne, det er ikke engang viktig å komme til mål, man bare fortsetter fordi man har kommet inn i en rytme som riktignok går saktere og saktere, men som fungerer på et vis. Så passerer man plutselig en man kjenner, og tar seg litt sammen for syns skyld. Smiler og vinker, blunker kanskje litt lurt, som for å si at, "ja, jeg er sliten, veldig sliten, men humøret kan ingen ta fra meg". Men rundt neste sving merker man at smilet stivnet mange meter tidligere, og at man ikke engang husker hvem det var man smilte til.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Andre utgaver
-
1.
-
2.
