Christian Frederiks tapte rike
av Mona Ringvej (forfatter).
Vigmostad & Bjørke 2016 E-bok
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Han ville bli Norges konge, men falt som offer for sine grandiose ambisjoner.
Denne boken er en uvanlig medrivende skildring av livet i en provinsby og hvordan mannen som ville bli konge i landet iscenesatte seg selv. Med dramatiske midler klarte Christian Frederik å samle nordmennene om grunnlovsprosjektet i 1814. Men kort tid etter falt prosjektet sammen. Hva var det egentlig som skjedde?
Mona Ringvej er historiker, bokanmelder og redaktør.
Bokdetaljer
Forlag Vigmostad & Bjørke
Utgivelsesår 2016
Format E-bok
ISBN13 9788241912917
EAN 9788241912917
Omtalt tid 1800-tallet
Omtalt person Christian VIII
Språk Bokmål
Sider 263
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 1 1 0 0 0Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketBokelskere som følger boka
10 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
Tidsaspekter noen år før og etter 1814
Det fant sted en form for sjørøveri i forkant til året 1814 - under napoleonskrigene
Rundt 1814 foregikk det en form for "sjørøveri" som var kaperfart, en statlig godkjent form for privat krigføring til sjøs hvor man kapret fiendtlige handelsskip for å ta dem som «prise». Denne aktiviteten var mest fremtredende under napoleonskrigene etter at Danmark-Norge ble dratt inn i krigen med Storbritannia i 1807, og spesielt fra 1808 mot svenske fartøy. Norge hadde en stor kaperflåte, spesielt fra Sørlandet, med rundt 70 kaperbåter i Kristiansand alene før 1814, som aktivt opererte i Skagerak for å kapre fiendens skip og last. Bakgrunnen for kaperfarten
Napoleonskrigene:
Danmark-Norge ble involvert i krig med Storbritannia i 1807, noe som banet vei for kaperfart som et krigsmiddel.
Kaperbrev:
Privatpersoner fikk tillatelse til å kapre fiendtlige skip ved å inneha et kaperbrev, utstedt av myndighetene.
Aktiviteten rundt 1814
Sørlandsk kaperflåte:
Byer som Kristiansand utrustet et stort antall kaperbåter, ofte med 20 til 70 mann i besetning, som var svært aktive i Skagerak.
Prisedømming:
Kaprede skip og last ble brakt til norske havner, der en priserett skulle avgjøre om de var lovlig erobret som «prise».
Britiske kapringer:
I tillegg til å kapre britiske og svenske skip, ble også norske kaperfartøy og mannskaper ofte angrepet og tatt til fange av britene. Rundt 1500 norske kapergaster ble satt i britisk fangenskap før 1814.
Bøker fra mitt bibliotek, ikke i kronologisk orden
Andre utgaver
-
1.
-
2.
