Omtale fra forlaget
Det skjebnesvangre og ukjente dramaet om kronprins Christian Frederiks vei til den norske kronen i 1814.
Han ville bli Norges konge, men falt som offer for sine grandiose ambisjoner.
Teateret og teatralsk oppførsel var førende for mye av det som skjedde i dette begivenhetsrike året, 1814. Teaterselskapet i Christiania var en av de viktigste møteplassene for den politiske eliten, der innstudering av nye komedieroller ble tatt like alvorlig som nasjonens skjebne. Å beherske politikken var også å beherske dramaturgi, talekunst, fremførelser av patriotiske tablåer, scener og syngestykker. Derfor hadde også Christian Frederik med seg sin favorittskuespiller da han kom til Norge. Skuespilleren skulle reise på patriotisk teaterturné rundt i landet for å skape begeistring for kronprinsen hos sultne bønder så vel som hos de høyeste embetsmenn.
Måten Christian Frederik iscenesatte seg selv på, var en avgjørende grunn til at han kunne samle nordmennene om grunnlovsprosjektet i 1814. Men kort tid etter falt prosjektet sammen, og deretter ble han glemt. Hvem var han egentlig?
Mona Ringvej er historiker, bokanmelder og redaktør. Hun har som forsker jobbet med politisk idéhistorie i antikken og på 1700-1800-tallet. Hun har tidligere utgitt bøkene Makten og ordene. Demokrati og ytringsfrihet fra Athen til Eidsvoll (2011), og Marcus Thrane. Forbrytelse og straff (2014).
Forlag Vigmostad & Bjørke
Utgivelsesår 2016
Format Innbundet
ISBN13 9788241910937
EAN 9788241910937
Omtalt tid 1800-tallet
Omtalt person Christian VIII
Språk Bokmål
Sider 263
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet fant sted en form for sjørøveri i forkant til året 1814 - under napoleonskrigene
Rundt 1814 foregikk det en form for "sjørøveri" som var kaperfart, en statlig godkjent form for privat krigføring til sjøs hvor man kapret fiendtlige handelsskip for å ta dem som «prise». Denne aktiviteten var mest fremtredende under napoleonskrigene etter at Danmark-Norge ble dratt inn i krigen med Storbritannia i 1807, og spesielt fra 1808 mot svenske fartøy. Norge hadde en stor kaperflåte, spesielt fra Sørlandet, med rundt 70 kaperbåter i Kristiansand alene før 1814, som aktivt opererte i Skagerak for å kapre fiendens skip og last. Bakgrunnen for kaperfarten
Napoleonskrigene:
Danmark-Norge ble involvert i krig med Storbritannia i 1807, noe som banet vei for kaperfart som et krigsmiddel.
Kaperbrev:
Privatpersoner fikk tillatelse til å kapre fiendtlige skip ved å inneha et kaperbrev, utstedt av myndighetene.
Aktiviteten rundt 1814
Sørlandsk kaperflåte:
Byer som Kristiansand utrustet et stort antall kaperbåter, ofte med 20 til 70 mann i besetning, som var svært aktive i Skagerak.
Prisedømming:
Kaprede skip og last ble brakt til norske havner, der en priserett skulle avgjøre om de var lovlig erobret som «prise».
Britiske kapringer:
I tillegg til å kapre britiske og svenske skip, ble også norske kaperfartøy og mannskaper ofte angrepet og tatt til fange av britene. Rundt 1500 norske kapergaster ble satt i britisk fangenskap før 1814.
Bøker fra mitt bibliotek, ikke i kronologisk orden