Omtale fra forlaget
Hun var nødt til å bli skuespiller. Hun så ingen annen utvei. Helt fra dukkenes og teddybjørnenes dager, fra hun ble løftet opp mot stikkende onkelkinn og parfymeduftende tantekrøller, fra hun kunne huske det pinlige i å bli utsatt for oppmerksomhet overhodet, lenge før hun ante hva ordet eller profesjonen betydde, så lå det i kortene at for henne fantes det ingen annen redning. Hun opptrådte fra hun kom stabbende inn til de voksne og sang bæ, bæ lille lam for en karamell. Hun opptrådte på stoler og bord i fødselsdagsselskaper, foran gjester med pappkroner og Amerikakjoler, foran lekekameratenes fedre og mødre, foran stående pjolterlag, pyntelige frueforsamlinger, joviale familieselskaper - og ikke minst, foran sin egne undrende foreldre.
"Til den som ønsker en underholdende, god roman vil jeg anbefale Tove Nilsens Chaplins hemmelighet." FÆDRELANDSVENNEN
"Etter min mening er det mesterlig det Tove Nilsen har greid med denne boka. Hun har fått til Romanen med stor R." KLASSEKAMPEN
"glitrende godt skrevet" AFTENPOSTEN
Forlag Oktober
Utgivelsesår 1991
Format Heftet
ISBN13 9788270945535
EAN 9788270945535
Serie Albatross
Språk Bokmål
Sider 368
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet var derfor ordet "gifteferdig" var så ekkelt, det minnet om "gryteferdig".
Hun hadde fått guttene til å le av seg; derfor var hun ukysset. Ingen lo av Greta Garbo. Eller Brigitte Bardot. Pene jenter slapp ikke bare å være morsomme, de skulle ikke være det.(...)Pene jenter måtte holde seg på riktig side av latteren!
"En bussjåfør? Som du har møtt i Kristiansund?"
Tonefallet, hun nektet å ta det inn, måten bussjåfør ble sagt på, hennes egen søster kunne ikke være sånn, men i et flash så hun fru fysioterapeut og hr. kirurg sitte i villaen sin og diskutere bussjåfører man nettopp hadde møtt.
"Hvorfor heter det Juksebø?" spurte den ene mannlige bibliotekaren.
De så på hverandre.
"Fordi det finnes et egentlig Bø," sa sjåføren.