Dette er barndomserindringene til den canadiske forfatteren Michel Tremblay. Forlagets omtale:

La petite enfance de Michel Tremblay contient en germe la sensibilité et l’émotivité si vives de l’œuvre venir. Quand il ouvre le tiroir de ce paradis perdu, les trésors qu’il découvre sont plus vivants et plus savoureux que jamais, parce que plus de cinquante ans ont passé, qui les ont affi nés en vibrants récits. C’était l’époque où la magie du père Noël opérait encore et où les gentils mensonges des adultes tenaient lieu de vérités : ceux de son frère Jacques et de sa marraine Robertine, ceux de son oncle Josaphat et de sa grand-mère Tremblay, mais surtout ceux de sa mère Nana, qui mêle bonne et mauvaise foi avec un égal bonheur et dont le rire sonore fuse à travers tout l’univers de l’écrivain.

Jeg oppdager her at forfatterens mor bærer samme navn som hovedpersonen i hans romansyklus "Le Diaspora des Desrosiers" - Nana. Tilfeldig? Neppe.

... vet jeg for lite om, per 2011. Det må jeg nok gjøre noe med. Stakkars Canada blir fort litt glemt og havner i skyggen av sin mektige nabo i sør, og den fransk-canadiske kulturen er vel enda mer usynlig, i alle fall for oss her i Skandinavia. Jeg kan i alle fall ta tak i min egen uvitenhet, og begynner å bøte på den med å sette opp en liste over canadiske bøker/forfattere som jeg kjenner til pr. februar 2011 - intensjonen er at listen skal vokse etter hvert som jeg kommer over nye, spennende forfatterskap. Tips mottas med takk!

... Etter å ha kommet på bare tre canadiske forfattere "av meg selv" (Margaret Laurence, Margaret Atwood, Mordecai Richler), begynte jeg å google canadiske litteraturprisvinnere. De neste forfatterne på denne listen (pr. 18.02.2011) fant jeg blant vinnere av og nominerte til Man Booker Prize, Toronto Book Awards og Orange Prize for first fiction. Yann Martel og Carol Shields var de eneste av de "nye" forfatterne på listen som jeg hadde hørt om før - og jeg hadde ikke fått med meg at også de er canadiske...

Oppdatering 10. oktober 2013:
Nå i dag ble det kunngjort at årets Nobelpris i litteratur går til Alice Munroe - så nå kanskje også canadisk skjønnlitteratur som sådan vil bli viet mer oppmerksomhet utenfor Canadas grenser? Jeg har pr. dato kun lest novellesamlingen "Too Much Happiness" av Munroe, og den var helt strålende. Fra i dag blir det forhåpentlig flust med Munroe (på originalspråket) i hyllene på norske bokhandler, og dermed øker sjansene for at jeg får gjort alvor av å lese flere av hennes noveller. :D

Oppdatering mai 2016:
Vel, jeg har fått lest mer canadisk siden 2013. Flere Robinson Davies-trilogier, flere noveller av Alice Munroe. Men det er nok å ta av! På reise i Québec-provinsen i mai/juni 2016 blir det naturligvis bok-kjøp. Har oppdaget et par nye forfattere - franskspråklige Michel Tremblay, Lise Tremblay (ingen familieforbindelse så vidt jeg kan skjønne - det er ellers enda flere Tremblay-er i hyllene på bokhandlene her) og Kim Thúy samt engelskspråklige Cary Fagan. Sistnevnte hadde jeg glemt at jeg allerede hadde en bok av på ønskelisten fra 2013! Canada-listen min må oppdateres og utvides, og dessuten sjekkes nå som jeg kanskje kan få tak i noen av ønskeliste-objektene på den. (Skjønt engelskspråklig litteratru, selv canadisk, er det lite av i bokhandlene i Montréal - det blir neppe annerledes i Québec City om noen dager...) Og googling i kveld førte meg til en liste som CBC (Canadas svar på NRK) publiserte i 2012: Ten woman writers you need to read now. Har jeg lest dem? Nei. Inntil mai 2016 hadde jeg aldri hørt om dem, en gang - ingen av dem! Det er det jeg sier - vi får for lite canadisk litteratur tilført oss hjemme i Norge.