Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Dette er selvbiografien til direktørsønnen Jakob Friis, som ble radikalisert og engasjert i kretsen rundt partiformannen Kyrre Grepp. I boka forteller han bl.a. om sin privilegerte oppvekst, om sin aktive tilværelse i internasjonal politikk, og om tida som Arbeiderpartiets representant i Komintern i Sovjetunionen der han ble kjent med Lenin, Radek og Bukharin. Med bibliografi og register.
Omtale fra forlaget
Dette er fortellingen om en annerledes klassereise: direktørsønnen Jakob Friis fra Røros som ble en av borgerskapets frafalne. I denne boken forteller han om sitt liv fra en oppvekst med fester i speilsalen på Grand, en studenttid der han vanket med Olaf Bull og sto på balkong med Bjørnson, til en aktiv tilværelse i internasjonal politikk. Jakob Friis studerte i Berlin med Rosa Luxemburg som foreleser, og ble Arbeiderpartiets representant i Komintern i Sovjetunionen, der han ble kjent med skikkelser som Lenin, Radek og Bukharin. Friis' selvbiografi er et kulturhistorisk dokument som rommer en sjelden beretning fra Arbeiderpartiets revolusjonære fase. Jakob Friis (1883-1956) var historiker, journalist og forfatter, statsarkivar, og stortingsrepresentant. Han var hovedredaktør av Arbeidernes leksikon og en sentral initiativtaker til tidsskriftet Orientering. Denne selvbiografien ble skrevet på oppfordring fra forlagsdirektør Henrik Groth i Cappelen i 1955. Manuskriptet har ligget i et arkiv i 65 år, sannsynligvis fordi boken ble oppfattet som for radikal på dette frysepunktet under den kalde krigen. Boken har forord av Aage Friis og etterord av historiker Per Maurseth.
Forlag Res publica
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9788282260152
EAN 9788282260152
Omtalt tid 1900-1945 Etterkrigstiden
Omtalt sted Norge
Omtalt person Jakob Friis
Språk Bokmål
Sider 253
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
I mitt liv var krigsårene bare smerter og vonde dager og netter og uten noen slags minner om heltegjerninger, uten et eneste forsonende trekk som kunne gjøre mitt hat til krig mindre glødende enn det var før krigen, og som det er i dag.
Der ingeniørene bodde hadde selskapeligheten en noe ”finere” karakter, hvilket dog vesentlig besto i at alkoholen var av dyrere merker, men med noenlunde de samme virkningene.
En av mine antagonister kom opp på redaksjonskontoret og ville hive meg ut av vinduet. Han ble senere stortingsmann.
Vil det etter verdenskrigenes tidsalder komme en verdensfredens tidsalder?
5 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket