Astrids bilder
av Johan Erséus (forfatter), Astrid Lindgren (medforfatter), Margareta Strömstedt (medforfatter), Jacob Forsell (redaktør), Agnes-Margrethe Bjorvand (oversetter) og Jo Tenfjord (oversetter).
Damm 2007 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
En beretning om Astrid Lindgrens liv levendegjort i bilder og tekst. Dette er fortellingen om jenta som forlater barndommens paradis, blir gravid med en mann hun ikke vil vite av, og som flykter fra hjembygda og setter bort sønnen. I storbyen sulter hun, kjemper om å få tilbake barnet, gifter seg, forteller historier og begynner å skrive. Hun blir en av Sveriges aller kjæreste forfattere, og bøkene hennes leses over hele verden. Hun overøses med priser, feller en regjering og påvirker lover. Men i sjel og hjerte forblir hun en bondejente fra Småland. Har bilderegister.
Omtale fra forlaget
Bokdetaljer
Forlag Damm
Utgivelsesår 2007
Format Innbundet
ISBN13 9788204131263
EAN 9788204131263
Omtalt sted Sverige
Omtalt person Astrid Lindgren
Språk Bokmål
Sider 271
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
4 1 0 0 0 0![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif "[ Slettet bruker ]"){kind=small}
[ Slettet bruker ]Sitater fra dette verket
Linn Charlotte Edstrøm siterer Astrids bilder av Johan Erséus (side 222)
13:43, 13. januar 2011 2 har det som favoritt. Kommentarer: 2
...og til dem som nå roper så ivrig etter hardere tak og strammere tøyler, vil jeg gjerne få fortelle noe en gammel dame en gang fortalte meg. Hun var en ung mor på den tiden da man fortsatt trodde på at "Den som sparer på riset, hater sin sønn". Det vil si, hun trodde egentlig ikke på det, men en gang hadde den lille gutten hennes gjort noe som gjorde at hun syntes han måtte få ris, for første gang i sitt liv. Hun sa til ham at han selv skulle gå ut og hente et ris til henne. Den lille gutten gikk ut og var lenge borte. Til slutt kom han gråtende tilbake og sa: "Jeg fant ikke noe ris, men her har du en stein som du kan kaste på meg." Da begynte moren også å gråte, for hun så plutselig alt sammen med barnets øyne. Barnet må ha tenkt at "moren min vil skade meg, og da går det vel like bra med en stein." Hun slo armene om ham, og de gråt sammen. Og etterpå la hun steinen på hylle på kjøkkenet, og der ble den liggende som en evig påminnelse om det løftet hun ga seg selv i det øyeblikket: aldri vold!
Astrid Lindgren
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
