Arvesynd

av P.D. James (forfatter) og Axel Amlie (oversetter).

Aschehoug 2011 E-bok

Gjennomsnittlig terningkast: 4.46 (13 terningkast.)

106 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra forlaget

Pervells Forlag, grunnlagt i 1792, holder til i et venetianskinspirert palass ved Themsen. Den begavede, men hensynsløse Gerard Etienne har nettopp tatt over som firmaets direktør. Etienne har på kort tid skaffet seg en rekke fiender: en vraket elskerinne, en refusert forfatter, kolleger og truede medlemmer av personalet. Når han blir funnet drept i forlaget, er det derfor ingen mangel på mistenkte. Politiinspektør Adam Dalgliesh stilles enda en gang overfor en oppgave som krever alt han har av kløkt og tålmodighet - og en morder som er klar til å drepe på ny.

Bokdetaljer

Forlag Aschehoug

Utgivelsesår 2011

Format E-bok

ISBN13 9788203217074

EAN 9788203217074

Serie Adam Dalgliesh (9)

Genre Politi og detektiver Krim

Språk Bokmål

Sider 425

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

0 7 5 1 0 0

Bokomtaler

Lisbeth Larsen om Arvesynd av P.D. James:

09:58, 25. september 2019*

Plottet er nå så som så, men person- og naturskildringer - ikke minst av elven Themsen - gjør boken svært lesverdig. Og så er den bra oversatt av Axel Amlie, det er ingen selvfølge.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Lisbeth Larsen siterer Arvesynd av P.D. James (side 309)

10:03, 25. september 2019 Ingen har det som favoritt.

[Themsen i kveldsmørket:] Baksiden av huset kneiste som en svar bastion mot kveldshimmelen. Da hun la hodet bakover og stirret opp, ble silhuetten uvirkelig og ustø som en pappkulisse mot de lave skyene som fór forbi og ulmet rødt i gjenskinnet fra lysene i byen(…)Lyset falt i glitrende ringer på den duvende vannflaten, der den lå som en skimrende, vid kappe av svart sateng og lot seg riste, glatte ut og rynke av en varsom, usynlig hånd.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Lisbeth Larsen siterer Arvesynd av P.D. James (side 78)

10:43, 25. september 2019 Ingen har det som favoritt.

Themsen var for henne en svart tidevannsbølge av uante redsler – den muggrønne, algebegrodde porten til Tower, som ingen slapp ut fra, den dumpe lyden av øksen som falt, bølgene som slikket den gamle Wapping-trappen, hvor sjørøvere ble bundet til påler ved lavvann og overlatt til seg selv mens tre tidevann — Wappings nåde – skylte over dem, de stinkende holkene ved Gravesend med sin last av lenkede fanger…den største av alle Themsens tragedier, da hjuldamperen Princess Alice i 1878 kom tilbake fra en tur til Sheerness fullastet med passasjerer og ble påseilt av en kullbåt, slik at 640 mennesker druknet. Hun følte det nå som det var deres skrik hun hørte fra måkene, og når hun om natten stirret ned på lysrefleksene i vannet, så hun for seg de bleke, oppadvendte ansiktene til de druknede småbarna, som lå og fløt som skjøre blomsterblad på den svarte overflaten.