Omtale fra forlaget
Den gamle direktøren i Peverells forlag er nettopp død. Gerard Etienne har tatt over og har på kort tid skaffet seg en rekke fiender. Når han blir funnet drept i forlaget er det derfor ingen mangel på mistenkte. Dette er den niende romanen om Adam Dalgliesh.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2005
Format Heftet
ISBN13 9788203208676
EAN 9788203208676
Serier Aschehoug krim Adam Dalgliesh (9)
Genre Politi og detektiver Krim
Språk Bokmål
Sider 425
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Plottet er nå så som så, men person- og naturskildringer - ikke minst av elven Themsen - gjør boken svært lesverdig. Og så er den bra oversatt av Axel Amlie, det er ingen selvfølge.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket[Themsen i kveldsmørket:] Baksiden av huset kneiste som en svar bastion mot kveldshimmelen. Da hun la hodet bakover og stirret opp, ble silhuetten uvirkelig og ustø som en pappkulisse mot de lave skyene som fór forbi og ulmet rødt i gjenskinnet fra lysene i byen(…)Lyset falt i glitrende ringer på den duvende vannflaten, der den lå som en skimrende, vid kappe av svart sateng og lot seg riste, glatte ut og rynke av en varsom, usynlig hånd.
Themsen var for henne en svart tidevannsbølge av uante redsler – den muggrønne, algebegrodde porten til Tower, som ingen slapp ut fra, den dumpe lyden av øksen som falt, bølgene som slikket den gamle Wapping-trappen, hvor sjørøvere ble bundet til påler ved lavvann og overlatt til seg selv mens tre tidevann — Wappings nåde – skylte over dem, de stinkende holkene ved Gravesend med sin last av lenkede fanger…den største av alle Themsens tragedier, da hjuldamperen Princess Alice i 1878 kom tilbake fra en tur til Sheerness fullastet med passasjerer og ble påseilt av en kullbåt, slik at 640 mennesker druknet. Hun følte det nå som det var deres skrik hun hørte fra måkene, og når hun om natten stirret ned på lysrefleksene i vannet, så hun for seg de bleke, oppadvendte ansiktene til de druknede småbarna, som lå og fløt som skjøre blomsterblad på den svarte overflaten.