Birahima er tolv år idet han forlater sin mor og drar ut for å lete etter tanten i Sierra Leone. På veien verves han som barnesoldat, med egen kalasj (kalasjnikov-gevær), mat og sko. Samt hasj. Han blir nå en i flokken av små drapsmenn som styres av karismatiske ledere. Hver dag er en kamp for å overleve, og barna blir stilt overfor grusomme valg – alltid med døden til følge. Men Allah skylder ingen noe. Og Allah metter den munn som skriker. Disse motsetningene gjentar Birahima som et mantra idet han ved hjelp av fire ordbøker skriver ned sin fortelling som i en rus, i en stil som gjenlyder av dansende rytmer og maskingeværenes knitring. Han smaker på ordene; le petit soldat og child soldier, der han vandrer fra stammekrig til stammekrig. Og åndene følger med. For om islam er den rådende religionen, er den flettet sammen med fetisjisme og åndemaning. Orig.tittel. Allah n.est pas obligé
Oversatt av Per Einar Fosser Les utdrag fra boken
Anmeldelser:«Rystende oppvekstskildring fra et krigsherjet Vest-Afrika»
Rolf Enger, Bergens Tidende «Dersom historier kunne berge verda, ville det stått riktig bra til i Afrika!»
Marta Norheim, Boktilsynet P2
Les hele anmeldelsen «...er både ei grufull samtids-og krigshistorie og ein svært lettlest roman, som ofte er språkleg fornøyeleg.»
Jan Askelund, Stavanger Aftenblad