Jeg er ikke noe særlig glad i å lese romaner. Hvis det skal gå så må de fenge utenom det vanlige, og jeg tenkte jeg skulle gi denne klassikeren en mulighet. Jeg ble nok litt skuffet, selvom den til tider var interessant og noen ganger litt spennende også, men i det store og hele var den ganske kjedelig, forvirrende, overdrevet og noe uforståelig. Mange tar boken som en slags fremtidsprofeti til vår tid og overvåkningssamfunnet vi er blitt endel av. Jeg synes de sammenligningene er noe banale. Teknologien er der, men om bokens ekstreme regime blir virkelighet, gjentsår å se.
Det er forståelig at forfatteren kan få en idé om dette i kjølevannet av andre verdenskrig, da boken ble skrevet, ved å tenke seg hvor ille det kan bli om noen tiår da teknologien til overvåking har gått fram, derfra året 1984. Overvåkningsmulighetene finnes der i teorien, men å male et samfunn som er verre en nazismen selv er noe drøyt. Boken sikter til et samfunn også der de vitenskapelige framskitt har stoppet helt opp og blitt forbudt, noe vi ikke ser i dag. Så de som omfavner boken som en fremtidsscenario utelukker mange av de tilfellene som ikke går/har gått i oppfyllelse. Ja, man kan se noe relevans med dagens samfunn, men langt fra det jeg hadde trodd før jeg leste boken. Det beste boken kan gjøre er å gjøre oss bevisst den dagen eventuelt et slikt scenario vil spille seg fremfor våre egne øyne. Så er det merkelig at siste kapitlet har viet flere kjedelige sider til nytalekonseptet boken av og til bringer opp. I tillegg er det kjedelig mange sider som Winston leser opp fra en bok til Julia som viser hvordan regimet arbeider. Ingen klassiker for min del, men en bok som det er greit at man lest gjennom.