Ingen hylle
2022
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Angela lover seg selv ved farens kiste at hun skal vie sitt liv til musikken. Drømmen er å bli konsertpianist. Etter en het natt med fiolinisten, John O'Hara, blir hun gravid, men oppdager at han er homoseksuell. Kort etter gifter hun seg med fyrvokteren Eamon og bosetter seg på fyret på vestkysten av Irland, hvor sønnen Sean blir født. Hvem som er sønnens virkelig far, får ingen vite. Ikke før seksten år senere, da O'Hara forelsker seg i sin unge talentfulle fiolinelev.
Omtale fra forlaget
FYRTÅRNET - BESETTENDE ROMAN Angela lover seg selv ved farens kiste at hun skal vie sitt liv til musikken. Drømmen er å bli konsertpianist. Etter en het natt blir hun gravid med fiolinisten John O'Hara, men oppdager at han er homoseksuell. Kort etter gifter hun seg med fyrvokteren Eamon og bosetter seg på fyret på vestkysten av Irland, hvor sønnen Sean blir født. Men hele tiden er lengselen etter John O'Hara som en besettelse, den fyller hver trevl i henne og blir hennes kunstneriske drivkraft i det hun hengir seg til musikken. Hvem som er sønnens virkelige far, får ingen vite. Ikke før seksten år senere, da John O'Hara forelsker seg i sin unge talentfulle fiolinelev... FYRTÅRNET er en fortelling om blind besettelse, om å vie sitt liv til det umulige, om smerten som kunstnerisk forløsning. Bakteppet er Irland og det irske - naturen, kulturen og menneskene.
Forlag VB Productions
Utgivelsesår 2008
Format Innbundet
ISBN13 9788299709514
EAN 9788299709514
Omtalt sted Irland
Språk Bokmål
Sider 139
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Hun prøver å la all sin innestengte pasjon få fritt utløp under sonatens første sats, som om hun setter vinduet opp et øyeblikk og gir fuglen i hennes indre en sjanse til å fly fritt og høyt over havet. Det gjelder å ikke bli en del av havet. Ikke bli oppslukt av det selv, men iaktta det ovenfra. Slik gir det henne det pusterommet, den inspirasjonen og frihetsfølelsen hun trenger. (...) Hun sitter med øynene lukket i det hun setter den første akkorden, som om hun ikke er tilstede i rommet. Som om hennes kropp er der, men bare den. I disse timene ved flygelet er hun følelsesmessig helt borte, fullstendig hengitt til visjonen. "Grave" står det på noten. Det skal spilles alvorlig, tungt og lidelsesfullt, som en mann ville ha elsket, tenkte hun, hvis han endelig fikk røre ved den kvinnen han elsket, etter flere års smertefull atskillelse.