Jerusalem, 5.2.76. Kjære Alec. Hvis du ikke rev brevet mitt i stykker så snart du kjente igjen skriften på konvolutten, må det være et tegn på at nysgjerrighet er sterkere enn hat. Eller også at hatet ditt trenger ny næring. Nå blir du blek, du biter ulvekjevene dine sammen som du pleier, så leppene dine blir borte, og lar blikket fare over disse linjene for å se hva det er jeg vil deg, hva jeg våger å be deg om etter at du ikke har hørt noe fra meg på sju år. Jeg vil bare fortelle deg at det ikke står så bra til med Boaz. Og at du straks må gjøre noe for å hjelpe ham. Min mann og jeg kan ikke gjøre noen ting, ettersom han har brutt helt med oss. Som du.

Jeg husker første gangen vi så den (filmen "Top Gun" min tilføyning). Guttene fra landsbyen min hadde vært opprømte fordi de trodde det var en film om et gevær, men det var ikke en film om et gevær. Det var en film om en mann som måtte reise veldig raskt overalt, noen ganger med en motorsykkel og andre ganger med et fly som han fløy selv, og noen ganger opp ned. Vi diskuterte dette, barna fra landsbyen min, og vi bestemte oss for to ting: for det første at filmen egentlig burde hete mannen som hadde det fryktelig travelt og for det andre at poenget med filmen var at han burde stå opp tidligere slik at han ikke trengte å skynde seg for å få gjort alt på en dag, i stedet for å ligge i sengen sammen med kvinnen med det blonde håret som vi kalte "Bli-i-sengen-kvinnen

Hvis mennene skulle dukke opp, er jeg rede til å ta livet av meg. Synes du synd på meg fordi jeg tenker på denne måten? Da må jeg bare si at hvis mennene virkelig kommer, og du ikke er rede, da er det deg det er synd på