Jeg er ikke i tvil om at forfatter Melkior Pedersen (virkelig navn: Willy Dahl) frydet seg da han skrev denne romanen. Den er en miks av science fiction, kontrafaktisk historieskriving og litteraturvitenskap-nerding. Smitter engasjementet over på leseren? Tja. Av og til. Jeg har ikke lest de to forrige bøkene i denne serien, men kom over denne tittelen da jeg leste Morten Hammerborgs fabelaktige bok Bergenseren.

Det er summen av alle påfunnene som gjør at denne boka aldri tar av. Det var virkelig store opptøyer da myndighetene foreslo å skifte Bergen ut med Bjørgvin som navn på byen på 1920-tallet, og det er i skildringen av dette at boka er på sitt beste.

Men snart sendes hovedpersonen Knut Grip tilbake i tid, hvor han møter flere Ibsen- og Bjørnson-figurer (Synnøve Solbakken og Byggmester Solness), Hans Jæger, Gustave Eiffel, så oppstår nyromantikken, det has en hel del sex, teksten veksler mellom nynorsk og bokmål og ...ja, det blir for mye av alt.