Hvor går grensen mellem det virkelige og det uvirkelige? - Med et paradoks kan en si at innbilningen kan være like virkelig, som det en antar er det virkelige, kan være innbilt. Alt opfattes subjektivt, efter vedkommende menneskes behov og interesser. Om en erfaring svarer til virkeligheten - de objektive, fysikalske forhold - beror på om den lar sig innpasse i den store lovmessige sammenheng som menneskehetens ypperste representanter har utkrystallisert av milliarder av andre erfaringer - videnskapen. - - -
«Hvad er overtro» - Det er den del av «folketroen» som den til enhver tid herskende videnskapelige mening betrakter som ubegrunnet. Helt utelukket er det imidlertid ikke, at en overtroisk forestilling kan inneholde en kjerne av riktighet, som en gang i fremtiden kan påvises videnskapelig. I det øieblikk vil dette kompleks av fenomener kunne skjæres ut av overtroens gruppe, men inntil da har en i sannhetens navn rett og plikt til å betegne det som overtro.

Mennesket er et tobenet dyr, som alltid vil tro det, som pirrer dets lidenskaper, og tjener dets hat og dets kjærlighet.
Honorè de Balsac.

Hjernen var for liten, for begrenset for det ubegrensede verdensrum. Akkurat som en farveblind ser en annen verden enn vi, fordi det er noe galt med synsapparatet, er det ting vi ikke kan fatte fordi det er mangler ved tenkeapparatet. Det er trist, men en kjensgjerning. Og derfor begynner vi å tro. Noen på teorier og noen på guder og annet, alt eftersom hvor enkelt tenkeapparatet er.
Det måtte være deilig enkelt å være helt enfoldig og ikke behøve å gruble! Salige er de enfoldige, - et usedvanlig sant ord, men en urettferdig ordning!

Jeg tror ikke man kan forene jordens folk ved hjelp av tro, men ved hjelp av oplysning. Hvis det da overhodet er mulig. Alle former for tro og mystisisme har bare skapt ulykker i verden og vært et middel til å holde de svakere nede. Teosofi, antroposofi, sufisme og hvad de nå heter alle disse bastarder av østens og vestens mysteriereligioner, er basert på ekstase og føleri. Skal noe opnåes må det bygges på videnskapens nøkterne, faste grunn.

Hangen til å tenke og tro på det ufattelige, det overnaturlige - på livet efter døden og sjelenes flakken, på guder og halvguder, på ånder og djevler - ligger dypt forankret i menneskenaturen. Den finnes i større eller mindre grad og i de forskjelligste former i alle verdensdeler, i alle samfundslag og til alle tider. Det er en del av menneskenaturen.