Som prosjekt, og i form av kreativitet i formspråk er boken en sekser. Som leseopplevelse fungerer den ikke like godt for meg. Ideen med det uendelige rommet bak en dør som ikke skulle ha vært i stua er ikke så gæren, men etter hvert blir synes jeg alle finurlighetene i form av blant annet tekst som krymper inn i takt med at det blir trangt rundt hovedpersonen, henvisninger til fiktive saktekster og tekst som er streket over blir viktigere enn teksten i seg selv. At rommet kan stå som en metafor på personene i bokens indre kamper og problemer er lite påpekt i andre anmeldelser jeg har lest, men jeg opplever det som en åpenbar tolkning. Den overdrevne bruken av eksperter rundt filmen "The Navidson Project", er interessant som kritikk av universitetsmiljøer og forskere som jobber med og mener noe om ekstremt smale felt. Boken er kanskje den mest krevende boken jeg har fullført. Det var jeg forberedt på, og det trigget meg. Det er viktig å påpeke at dette langt i fra er en dårlig bok, men jeg synes at den i blant prøver litt for hardt å være krevende, og dette står i blant i veien for nerven i selve teksten. Kunne jeg gitt 4,5 ville den fått det.