Jeg skrek ut igjen og ventet på at han skulle bli ferdig. Jeg lukket øynene. Jeg hørte ikke annet enn pusten hans. Følte ikke annet enn tyngden av ham, og svetten som dryppet fra pannen hans og ned på kinnene og øyelokkene mine.

Mørke så kompakt at det kvalte selv de få timene med blekt dagslys.