2007
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Det finnes en rekke myter og sagn om kristendommen, som blir hentet frem når noen ønsker å angripe kirken og de kristne. Forfatteren undersøker i boken substansene bak noen av disse påstandene. Har kildehenvisninger.
Omtale fra forlaget
Det finnes en rekke myter og sagn om kristendommen, som blir hentet frem når noen ønsker å angripe kirken og de kristne. Forfatteren undersøker i boken substansene bak noen av disse påstandene. Har kildehenvisninger.
Forlag Luther
Utgivelsesår 1998
Format Heftet
ISBN13 9788253143705
EAN 9788253143705
Språk Bokmål
Sider 205
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketGenerasjonskløften: Endring i selve sannhetsbegrepet?
..ikke lenger er konklusjonen at "alt er relativt".
Nei, i dag er dette selve utgangspunktet -
forutsetningen for mye av dagens debatt.
Overskriften på kapitlet er fra en NRK-radioserie for en
tid tilbake ['Jeg tror, du tviler, hvem vet..']
mens noen tror, tviler andre - og ingen kan vel vite noe
om religiøse spørsmål, kan de vel? Er det da nesten like
greit, hva en vil tro (enda noe tross alt kan virke mer
ekstremt enn annet?)
Francis Schaeffer åpnet sin viktige 'The God who Is There'
i det skjellsettende år 1968 med at
"generasjonskløften skyldes nesten kun en endring i selve
sannhetsbegrepet".
Vi ligger nå nær holdningen at det er noe rett og noe galt
i alt: det motsatte av hva jeg mener, kan være riktig
for noen andre.
Og verden går stadig fremover, så om ti år er kanskje
noe helt annet riktig.
..professor Alan Blooms 'The Closing of the American Mind'
åpner som Schaeffer med å vise at alt snakk om sannhet er
blitt meningsløst:
"En ting en professor kan være helt sikker på: Nesten alle
studenter som kommer til universitetet tror, eller sier han
tror, at sannheten er relativ." ..
"ikke som en teoretisk innsikt, men som et moralsk postulat.
Det er selve forutsetningen for et fritt samfunn, slik de
ser det."
Studentene ser det ikke som den store faren at de kan ta
"feil", men at man kan opptre intolerant.
Hevder man at noe er sant for alle - og det motsatte ikke
sant -- har man trådd over den usynlige streken som skiller
det postmoderne fra det moderne mennesket.
Bloom sier tankevekkende nok at "studentene kan selvsagt
ikke forsvare denne oppfatningen. Den er noe som de er
blitt indoktrinert med" ..
det er blitt slik at hensikten med deres utdannelse ikke
er å gjøre dem til fagfolk, men å gi dem en 'moralsk
holdning' - nemlig åpenhet. (..)
i kulturdebatten er det langt mellom de som mener det
virkelig finnes egentlige verdier.
Ikke bare det at verdiene er relative -- de finnes ikke.
Alt er tilfeldig og kaotisk.
Der det før var viktig å finne sannheten, er det nå blitt en skam.
Selve sannhetsspørsmålet er snudd på hodet: I dag synes det
vedtatt at "troen på sannhet skaper krangel og krig",
spesielt hvis jeg skulle driste meg til å mene at noe også bør
holdes for sant av andre.
Nei, her gjelder det å rendyrke sin usikkerhet - for vi kan vel
ikke vite noe om åndelige saksforhold?
Det er lov å søke sannheten, men stakkars den som finner -
og vil kalle det sant.
_
Ikonisert kunstner: "Trekk pistol og skyt folk"
..det er ikke enkelt å leve uten holdepunkter:
For dem som ser mer enn bare en intellektuell lek,
ligger ofte en dyp fortvilelse. (..)
For det moderne menneske ('postmoderne') finnes ingen
høyere, evige verdier som kan forplikte oss.
Man må imidlertid gjøre gode miner til slett spill,
"som om" det fantes slike verdier, "som om" det var
en mening og et håp med samfunnet og selve livet.
Siste håp ute - Nærmere en fallitterklæring på
kulturens og livets vegne kommer man ikke?
Det måtte da være hos en enda yngre generasjon enn
Fr. Wandrups:
Den da 27-årige forfatter Stig Sæterbakken uttalte
i intervju med Linn Ullmann i 1993 at den
surrealistiske forfatter Andre Breton mot slutten av
sitt liv
(etter å ha gitt opp vår tids siste håp: å finne
mennesket gjennom kunsten) skrev at
"den genuine surrealistiske handling ville være å
gripe en pistol og skyte på måfå i en folkesamling..
en god beskrivelse av vår tid. Vi lever i tilnærmet
normløshet... litteraturen kan bidra med noe nettopp
ved å være amoralsk".
Da Linn Ullmann spurte tilbake: "Amoralsk?" svarte
Sæterbakken: "Det amoralske er en dyd. Skriv det!"
Sæterbakken oppfattet litteraturens oppgave som å
korrigere etikken, selv om denne egentlig ikke finnes.
Det er da faktisk "umulig å bedrive kritikk, men man
gjør det likevel. Det er umulig å si det. Jeg må
si det.
I denne selvmotsigelsen ligger det tragiske. Det er
denne tragiske dimensjonen, selvmotsigelsen, som
litteraturen kan og må romme. .."
/ /
(ad tanker om den moderne tanke og selvmordets deri
påtrengende mulighet, se:
umuligheten av å etterleve Camus
legende olje?
F.Schaeffer - med sitater
umuligheten av å sofistisere etiske dilemma
mv)