Så kanskje den aller største bekymringen var at det en dag ville gå opp for en at alle bekymringene man hadde hatt i livet, kokte ned til én ting: lengselen etter å slutte å bekymre seg.

Hva var de levende døde annet enn en metafor for den trøstesløse aldringsprosessen som merkes midt i livet?

«Dere barbarer,» sa hun og tørket tårene. «Jeg hadde glemt hvor underutviklede dere er. Dikterkongen min var også slik. Det tok ham en lang, ulykkelig tid før han skjønte hvordan det egentlig forholder seg: Det er veldig stor forskjell på en penis og et hjerte.»

Hvem som helst kan elske noe på grunn av. Det er like lett som å putte en penning i lommen. Men å elske noe til tross for, å kjenne til bristene og elske dem også – det er sjeldent og rent og fullkomment.