Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Da Wanda Hjort 21 år gammel ble internert i fiendeland sammen med foreldrene, oppsøkte hun snart KZ-leiren Sachsenhausen, fikk kontakt med fangene, noterte ned navn og nummer. Slik fortsatte hun også i andre Nacht und Nebel-leire, fengsler og tukthus, og bygget etterhvert opp et arkiv over norske fanger. Boka forteller om krigens Tyskland, slik den norske ungjenta opplevde det. Med litteraturliste.
Omtale fra forlaget
Da Wanda Hjort 21 år gammel ble internert i fiendeland sammen med foreldrene, oppsøkte hun snart KZ-leiren Sachsenhausen, fikk kontakt med fangene, noterte ned navn og nummer. Slik fortsatte hun også i andre Nacht und Nebel-leire, fengsler og tukthus, og bygget etterhvert opp et arkiv over norske fanger. Boka forteller om krigens Tyskland, slik den norske ungjenta opplevde det. Med litteraturliste.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 1984
Format Innbundet
ISBN13 9788205149373
EAN 9788205149373
Omtalt tid 1939-1945
Omtalt sted Tyskland
Språk Bokmål
Sider 227
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Forfatteren hørte til de internerte - fanget, men likevel en priviligert gruppe nordmenn i Tyskland 1942-45. Hun brukte sin relativt frie stilling og språkferdigheter til å sette i gang et arbeid for å hjelpe og oppspore landsmenn i fangeleirer og fengsler. Alt dette er levende og spennende fortalt 40 år etter (Boka ble først utgitt 1984). For leseren skaper det noen problemer. Hva er dokumenterbare fakta, og hva er nødvendigvis rekonstruert eller diktet opp i ettertid? Wanda Heger har heldigvis notater, brev og andre beretninger fra 2. verdenskrig å støtte seg til slik at grunnleggende fakta om den fantastiske redningsoperasjonen kan dokumenteres.
Boka fargelegges ellers med fortellinger fra familielivet på en herregård i landsbyen Gross Kreutz utenfor Berlin. Og om hennes første møter med Bjørn Heger -- som hun seinere giftet seg med -- i et fengsel i et utbombet Berlin.
Fordi boka er skrevet på 1980-tallet, kan hun også tillate seg et mer nyansert syn på de alliertes bombing av sivile mål i Tyskland. Det førte til tap av mange menneskeliv også blant krigsfanger mot slutten av krigen. (Se også W.G. Sebald: Luftkrig og litteratur, Oslo 2007) Men naziregimets overgrep mot fangene i konsentrasjonsleirene gjør likevel større inntrykk, også i Hver fredag foran porten.
Boken kom ut på 1980-tallet. Ble lest omtrent samtidig med bøker om Holocaust og Sachnowitz og var veldig engasjerende om jenta som var internert med sine foreldre i Berlin under krigen, og børset mat og opplysninger i konsentrasjonsleire.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketEgentlig var det umennskelig, men vi syntes den gangen det var som det skulle være, -- de små travle britiske flyene som pepret alt og alle, flyktningestrømmene, småbilene, oksekjerrene. De var våre allierte, og vi hadde bare gode tanker om dem, mens vi lå i grøften for å unngå kulene deres.
Vi var fanger en del av oss -- internerte. Vi var en tilfeldig sammenkastet gjeng av mennesker som var strandet i Tyskland. Vi hadde en viss mulighet til å bevege oss fritt -- og utnyttet denne aksjonsradiusen maksimalt.
På ingen måte var vi bedt om å gjøre innsats av noen. Vi var slett ikke «nedsatt av noen ansvarlige myndigheter», som «komitéer» vanligvis er, med medlemmer valgt ut fra personlige forutsetninger og -- med et «mandat».