2025
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2025
Format Innbundet
ISBN13 9788203453397
EAN 9788203453397
Omtalt person Nikolai Torgersen
Språk Norsk bokmål
Sider 208
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En sterk oppvekstroman fra Oslos østkant!
Det er ikke mange forfattere som lykkes med å sette stemningen med en så kort bok, helt fantastisk. Gjennom boka forestilte jeg meg hvordan det var å hele tiden forholde seg til hvor en skal oppholde seg osv, Veldig bra bok!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketGresset har vært grønnere på den andre siden, for det var kratt i gråtoner der vi befant oss, men metningen i fargen sa ingenting om røttene alt vokste ut fra, og det var lett å tro at jordsmonnet var surt og røttene råtne, men i stedet var det i det dyptpløyende kaoset at familierelasjonene og livsgrunnlaget fant styrken.
Det er et ønske om ærlighet i meg, for livets del. Selvbedrag, forskjønnelse og idyllisering av livet føles som det som i størst grad står i veien for en ren og meningsfull opplevelse av tilværelsen.
Å dø er ikke lenger et hastverk
Jeg vinker kjapt, løfter hånda raskt over hodet mens jeg tilter panna litt ned mot bakken, og sier ha det til pappa og lillebror som står i hagen med søppelsekker rundt seg og flytter om på noen greier fra én sekk til en annen. Det er en annen type «ha det» enn jeg kjenner fra før. Det ligger noe annet i dette «ha det» enn de tusenvis av gangene jeg har sagt det tidligere. Det finnes ord som er bedre enn «ha det» her, tenker jeg. «Vi sees rundt», «lykke til», «jeg sier ifra hvis jeg finner et sted å sove». Men det blir «ha det». Det er ladet med noe annet enn den hverdagslige betydningen. Vi har kjent hverandre hele livet, men det blir annerledes fremover. Neste gang vi møtes, møtes vi som fremmede på gata, med skammen mellom oss og den livsnødvendige aggresjonen vår som en mur foran sorgen.
Før trodde jeg at døden var noe som kom på slutten av livet. Det finnes de som mener at livet utelukker døden, at døden utelukker livet, at de er to motstridende ideer, men livet og døden er overlappende skikkelser. Jeg tenker på døden, min egen og andres, flere ganger hver eneste dag, men jeg tenker så godt som aldri på livet. Størrelsen på tilstedeværelsen døden har i livet, er absurd sammenlignet med hvor liten plass livet har i døden. Livets plass i døden er begrenset til en blomst som vokser opp av jorden, med våre levninger som gjødsel. Døden i livet er der alltid mens tiden renner ut og dine nærmeste dør fra deg som en konstant påminner om hva som kommer
Det som skjer daglig, blir dagligdags uten å ta hensyn til hva ordet opprinnelig rommer. Tiden herder deg, du lærer deg å godta livet som det er, helt uavhengig av hva det består av.
Kampen min for livet var ikke motstridende med ønsket mitt om å dø. Overlevelsesinstinktet mitt er dyrisk, ikke emosjonelt.
Ødelagte tenner var et tydelig symbol på forsømmelse av egen helse, som knyttet meg så sterkt til bakgrunnen min, ikke fordi tannbørsten i seg selv var for dyr for oss, eller at trygda mennesker tvang sine barn til sengs før tannpuss, men kaoset som fulgte fattigdommen, tillot aldri normalitet eller rutiner, selv når det gjaldt synelatende grunnleggende og enkle ting som hygiene
jeg hata kino, for vi hadde ikke råd, dessuten hadde vi ingen kultur hjemme, så den eneste filmen jeg hadde sett, var Flåklypa, for den gikk på TV, og jeg var redd for at det fantes sosiale koder for kinobesøk, som overalt ellers, som jeg ikke forsto
Jeg kan telle de gangene jeg har spist et måltid ved bordet sammen med familien min på fire hender. Selv det å omtale et bord uten bruksmerker som bordet i bestemt form føles feil. De eneste gangene vi satte oss ned rundt bordet, var på julaften eller når barnevernet kom på besøk. Så lenge jeg kan huske kom barnevernet på rutinemessig besøk til avtalte tider gjennom hele oppveksten min. I timene før besøkene lignet leiligheten en maurtue med arbeidere som løp i alle retninger for å få det skrøpelige hjemmet til å virke presentabelt. Etter hvert besøk var det tilbake til normalen, som ikke lignet andres normal.
Lager en liste over bøker jeg ønsker å lese, mange av dem faktisk basert på omtaler her på bokelskere.no.
Mest som en huskeliste for meg selv.
Lista er i stadig endring, noen bøker blir lest ferdig, og nye ønsker kommer til.
Mange forfattere som for meg vil bli nye bekjentskaper.
Uprioritert rekkefølge.