Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Oda og Helle er bestevenninner og liker nesten bare de samme tingene. De er for eksempel forelsket i Arne Svingen begge to, og skal lage en blogg om ham. Men da Oda spionerer på Helles nerdebror Stian blir Helle sur. Plutselig er de uvenner, og Oda har mistet sin aller beste venn i hele verden.
Omtale fra forlaget
Oda forteller i overdådig direkte stil om livet med (plagsom) lillesøster Erle, bestevenninne (verdens beste) Helle og Helles storebror (utrolig teite) Stian. Om mamma og pappa og mystiske naboer og store fettere på vinterferiebesøk hos bestemor (verdens snilleste). Oda er midt mellom barn og ungdom. Dette er, med Odas egne ord, hva som hendte den vinteren hun ble glad i dem hun mislikte sterkt. Gjennom en rad humoristiske episoder endres Odas univers - eller er det hun selv som endres? Gjennomillustrert med et mylder av forfatterens (dvs. Odas, og noen av Stians) egne tegninger. Fra 10 år.
Forlag Omnipax
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788253032658
EAN 9788253032658
Språk Norsk bokmål
Sider 282
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Utrolig bra bok! Den er super morsom, og er perfekt for min aldersgruppe (jeg er 14).
Det er nesten som å lese en annens dagbok, for forfatteren vet jammen hvordan en tenåring skriver i en dagbok..
Beste bokserie ever!!
jeg må bare si ar denne boken er vedlig bra! Gode skildringer av følelsene til oda, med spenning, drama og romantikk! anbefales
Jeg opplever boken som et jentete tilsvar til "En pingles dagbok". Lettlest, "enkel" og morsom tekst hvor illustrasjonene bærer store deler av historien/handlingen. Jeg liker slike effekter i bøker, som pasjonert tegneserieelsker har jeg ingen motforestillinger mot at illustrasjonen - i like stor grad som teksten - bærer historien. Historien er en typisk ungdomshistorie om å vokse, om å være forelsket, om bestevenner og lillesøstre. Det er spesielt mellom vekslingen mellom det barnslige og det voksne jeg synes boken er bra.
Det jeg misliker er at jeg ikke liker hovedpersonen fullt og helt (hun kommer seg i løpet av boken!). I en voksen roman synes jeg at det å vise menneskene sin kompleksitet er en nødvendighet for å oppnå et fullt litterært uttrykk, men i denne type bok? Nei, jeg synes ikke det. Dette er ikke stor, kompleks litteratur, da er det like greit å la alle ondskapsfulle trekk ligge i ro og mak uten belysning.