Lettlest, men spennende og original sci-fi. Perfekt hvis man trenger en virkelighetsflukt i disse virustider. Belyser universelle politiske fenomener og massepsykologiske mekanismer som vi kjenner til fra vår egen samtid, men flytter dem ut i rommet og til en morsommere og mer fargerik verden. Fint for oss som akkurat nå er litt lei av egen klode, men samtidig setter pris på hjerneføde som allikevel er relevant. Kommer helt klart til å lese flere bøker i serien.

Etter å ha fått slappe av med litt rolig kattekrim, er jeg klar for å potensielt sette i gang årets store leseprosjekt, Dostojevskis samlede. Men først skal jeg bare lese de ni bøkene i The Expance-serien.

Expance starter rolig med en politimann på leting etter en savnet kvinne. Snart finner vi at politimannen arbeider på en romstasjon ved et astroidebelte, og han har et helt solsystem å lete gjennom.

Passe langt unna snubler et arbeidslag over et forlatt romfartøy. Her viser det seg at det meste er av muffens karakter, og plutselig blir de jommen meg skutt på også.

Her er det ikke fred å få, ikke for politimann, ikke for arbeidslag, ikke for solsystemet eller menneskeheten som sådan. Det eskalerer no voldsomt altså.

Det må sies at det er omfangsrike saker han har satt i gang han Corey. Jeg fikk den strålende ideen om å lese bøkene og se serien samtidig. Jeg vet ikke om det er en spesielt god idé, for helt likt er det ikke.

Det er kansje ni bøker sålangt i serien men historien roes i land likevel, altså kan hvertfall første bok leses frittstående, mulig bonus poeng for det. Så langt kaster jeg 8 av 12 romzombier for første del av the Expance.