Det er 1984. Pønkeren Ulli og den nyfomane venninna Edi kjeder seg i Wien og vil vekk derfra. Til havet! Til sola! Sammen bestemmer deg seg for å snike seg gjennom skogen og unngå grensevaktene i Italia ettersom de har verken pass eller penger. Som sagt så gjort. Etter en del haiking, store mengder brennesle og skog kommer de fram. Og så er de klare for å leve livet i Italia. Men det blir ikke helt som de hadde tenkt seg. Det viser seg at mennene i Italia har null respekt for kvinner, og alt har sin pris. Edi spriker villig med beina, men Ulli er ikke så interessert i å ha sex med hvem som helst. Hun erfarer fort ulempen med å ikke ha penger; alle tjenester, alle tilbud om middager og overnatting ender opp med å koste henne dyrt.

Eventyret blir etter hvert til et mareritt. Edi er ekstremt selvsentrert og manipulerende, og lurer Ulli opp i situasjoner hun ikke ønsker å være i. Prostitusjon, herion og mafia er stikkord her, og Ulli føler seg ikke trygg noe sted.

Dette høres kanskje ikke helt lystig ut, og det er det heller ikke. Boka er selvbiografisk, og forfatteren har ikke gjort noe forsøk på å skjule fortida si, alle pinligheter og kjipe situasjoner er tatt med, selv om det nødvendigvis ikke setter henne i spesielt godt lys. Jeg liker Ulli til tross for at hun ikke alltid tar de smarteste valgene. Hun har bein i nesa og klarer å snakke for seg. Hun har også en god porsjon svart humor og masse selvironi, noe som gjør denne historien langt mindre deprimerende enn den kunne blitt. Dette er en av de bedre selvbiografiske tegneseriene jeg har lest, og er helt på høyde med andre kritikkerroste bøker i denne sjangeren.

Jeg leste 182 bøker i 2013.

Her er mine 37 favoritter blant dem, uavhengig av utgivelsesår.