Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Den tyske mystiker mester Eckhart har vært en inspirasjonskilde for søkende mennesker i 700 år. De tyve tekstene som denne boka inneholder, er hentet fra forfatterens tyske tekster, hans tre traktater og et utvalg av hans prekener. Boken har en innledning om hans liv og hans vei til indre frihet. Har litteraturliste.
Omtale fra forlaget
Den tyske mystiker mester Eckhart har vært en inspirasjonskilde for søkende mennesker i 700 år. De tyve tekstene som denne boka inneholder, er hentet fra forfatterens tyske tekster, hans tre traktater og et utvalg av hans prekener. Boken har en innledning om hans liv og hans vei til indre frihet. Har litteraturliste.
Forlag Bokklubben
Utgivelsesår 2008
Format Innbundet
ISBN13 9788252567144
EAN 9788252567144
Serie Verdens hellige skrifter
Omtalt person Eckhart
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Mennesket har en fri vilje som det kan velge godt eller ondt med, og Gud gir det valget mellom døden for å handle ondt og livet for å handle rett.
Derfor skal dere ikke legge dere til noen bestemt måte, for Gud er ikke på noen måte, hverken den ene eller den andre. De som tar Gud på en slik måte, gjør ham derfor urett. De tar måten, men ikke Gud. Behold derfor dette ordet: at dere bare har Gud for øye og søker ham.
Slik er de ord utlagt som den hellige Johannes skriver: "Guds kjærlighet er åpenbart oss". At det er skjult for oss, har ingen andre skyld i enn vi selv. Vi er årsaken til alle våre hindringer.
Elsker du deg selv, så elsker du alle mennesker som deg selv.å lenge du elsker et annet menneske mindre enn deg selv, har du ennå ikke elsket deg selv i sannhet. For da har du ikke hatt alle mennesker like kjær som deg selv; i ett menneske alle mennesker; og dette mennesket er Gud og menneske. Slik forholder et menneske seg rett når når det elsker seg selv og elsker alle mennesker like mye som seg selv; et slikt menneske forholder seg helt rett.
"Nå kunne du spørre når viljen er en rettferdig vilje? En vilje er hel og rettferdig når den er uten alle [selviske] egenskaper, der hvor den har gått ut av seg selv og blitt formet i Guds vilje. Jo mer dette er tilfellet, desto mer rettferdig og sann er viljen. Og i en slik vilje formår du alt, i kjærlighet eller hva du vil."
"Videre skal du vite at den gode vilje slett ikke kan miste Gud.
Likevel kan mennesket iblant savne fornemmelser i sinnet, og da
tror det ofte at Gud har forlatt det. Hva skal du gjøre da? Nøyaktig
det samme som du gjorde da du hadde den fulleste trøst.
Lær deg å gjøre det samme når du lider som verst, og forhold deg
akkurat på samme måte som du gjorde i gleden. Det finnes ikke
noe bedre råd når det gjelder å finne Gud, enn å finne ham der
hvor man lar ham fare. Gjør det samme når du savner ham som
du gjorde da du hadde ham,så finner du ham.Den gode vilje
mister eller savner ikke Gud noen gang, aldri."
Det er mye som taler for at Mester Eckhardt var aktet og elsket av svært mange for sin virksomhet som akademisk og åndelig veileder og som administrator i sin orden. Det er ikke noe som tyder på at han trakk kirkens lære eller institusjoner i tvil, men likevel fremgår det av hans tyske prekener at han stilte seg relativt fritt til dem, og at han viste tiltro til det enkelte menneskes direkte tilgang til guddommen gjennom adskilthet og avspenthet. Denne indre frihet innebar en relativ uavhengighet i forhold til kirkelige autoriteters kontroll, og dette ble ikke like godt mottatt på alle hold.
Som nevnt overtok Mester Eckhardt ledelsen for studium generale i Køln i 1324. Dette var et høydepunkt i hans akademiske og administrative karriere, men det skulle vise seg at veien ikke var lang til den motsatte ytterlighet. Hans siste år ble overskygget av den prosessen inkvisisjonen førte mot ham, hvor hans rett-troenhet ble trukket i tvil.
Den foregående tolkning av Eckharts vei har imidlertid noe
umulig ved seg. For den friheten vi søker, innebærer en adskilthet
fra alt som har med tid å gjøre og en avspendthet i forhold til
det. Dette har med evigheten å gjøre, forstått som evighetens
øyeblikk eller det tidløse øyeblikk.Og som Kierkegaard sa, kan
man ikke approksimere (gradvis tilnærme) seg til evigheten.
Veien fra tidens øyeblikk til evighetens øyeblikk kan bare være
ett skritt, eller kanskje snarere et sprang. Det er et enten/eller-
skille, og krever en oppmerksomhetsendring fra å være rettet
mot tiden (det som skal bli og det som har vært), til å være rettet
mot det levende her og nå.
For å gå denne veien, trengs det egentlig ikke noe skritt eller
sprang i det hele tatt,for vi er der allerede om vi bare er oppmerksomme
på det.
Eckhardt får frem det paradoksale ved denne veien ved å
karaktisere den som en veiløs vei eller en måteløs måte. I en
viss forstand kan vi si at her er det ingen forskjell mellom vei og
mål; veien er målet; den har ikke nye ytre mål; ingen ytre grunn.
Her forstår man seg selv ut fra det som er i seg selv og forstås ved
seg selv, og som intet er utenfor. Den som lever og virker slik,
gjør det uten noe hvorfor.
Det lys som Gud er, lyser i mørket (Joh 1,5).
Her er skjønnlitterære bøker frå 2011, litt hulter til bulter pga.teknisk feil. Det var eit godt leseår.