Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Vi trenger mer enn noen gang kunnskap om islam. Kari Vogt gir i Islam - tradisjon, fundamentalisme og reform en grundig fremstilling av islams historie, teologi og lovforståelse. Hun viser oss både den klassiske tradisjonen og de ulike retninger, og dette er et godt utgangspunkt for å forstå endringene innen islam i dag. Forfatteren foretar en opplysende begrepsavklaring av hva islamisme og politisk islam innebærer, og viser hvordan fundamentalistene tenker og arbeider. De siste tiders terroraksjoner viser at selv om al-Qaida som organisasjon er svekket, står ideologien desto sterkere. Kari Vogt er også opptatt av de fredelige reformbevegelsene innen islam og de store tema i dagens interne muslimeske debatt. Koranen leses på ny og i et historisk perspektiv for å ta stilling til viktige spørsmål om blant annet kvinnens stilling og forholdet mellom islam og demokrati. Fra forfatterens forord: "Som alle verdensreligioner oppsummerer islam menneskers forståelse av seg selv og verden. Kunnskap om islam er forlengst blitt en viktig nøkkel til vår egen samtid. Derfor angår islam oss alle, uansett hvordan vi forholder oss til fenomenet religion." Kari Vogt er religionshistoriker ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo, og regnes som en av våre fremste autoriteter på islam. Hun deltar både nasjonalt og internasjonal i en rekke utvalg som utreder og vurderer islam i dag, og er en mye brukt kommentator i tv og radio. Les utdrag fra boken [pdf]
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 2005
Format Innbundet
ISBN13 9788202220891
EAN 9788202220891
Språk Bokmål
Sider 366
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSufiene ønsket å gripe kjernen i den religiøse loven og forstå den i lys av gudskjærligheten. Der sharia krever lydighet og respekt for regler og påbud, appellerer sufiene til medlidenhet og medmenneskelighet.
I sure 16, 125 heter det: "Kall til Herrens veier med visdom og vakker formaning, og bekjemp dem derved på beste måte."
Medina-surene gir samtidig klare advarsler mot angrepskrig, som i sure 2,190: "Kjemp for Guds sak mot dem som bekjemper dere, men angrip ikke! Gud elsker visselig ikke dem som angriper."
Hadith-tekstene behandler både praktiske og etiske sider ved krigføring: Det blir tatt stilling til angiveri og forræderi, det advares mot plyndring og lemlestelser, og profteten formulerer et klart forbud: "Drep ikke barn!"
Når islams mulighet for endring og nytenkning fornektes, forsvinner ikke bare mangfoldet, men også dybden og kompleksiteten. "Religion er mer omfattende enn ideologi, og ikke ta hensyn til dette er å tilsidesette religionen til fordel for en ideologisert karikatur av religionen," skriver han. Islam som ideologi springer med andre ord ut av en begrenset og stagnert virkelighetsforståelse og forutsetter alltid en ideologisk fiende.
Soroush tenkning munner følgelig ikke ut i sekularisme - målet blir tvert om å vekke til live en mystisk form for religion, å oppfordre til religiøs innsikt basert på gudskjærlighet. Forbildet finner han i Muhammads profetiske erfaring: Hva den moderne verden trenger er en erfaringsbasert religion hvor Gud oppleves som en kjærlig Gud, ikke som en streng lovgiver. Guds bud må overholdes av kjærlighet, aldri på grunn av frykt.
Jesus er imidlertid ikke Guds sønn - teksten slår lakonisk fast: "Det er ikke Guds vis å legge seg til barn" [sure 19,35]. Korsfestelsen benektes også, og det berømte verset lyder: "Men de drepte ham ikke, men det fortonet seg slik for dem" [sure 4,157]. Ifølge teksten døde Jesus ikke, men ble hentet direkte opp til himmelen.
Til forskjell fra Muhammad utførte Jesus mange mirakler: Som barn blåste han liv i leirfugler, han oppvekket døde, og da disiplene ba om et under, lot han nedsende et "dekket bord fra himmelen" - kanskje et bilde på de kristnes hellige måltid: "Vi ønsker å spise av det, at våre hjerter må finne ro." [sure 5,113]. Hadith-tekstene vet å fortelle at Jesus skal vende tilbake i de siste tider for å tilintetgjøre Antikrist.
I en berømt og ofte sitert hadith sier profeten at det finnes to former for krig: "Den store jihad", som er menneskets indre kamp mot sine onde tilbøyeligheter, og "den lille jihad", som innebærer væpnet kamp eller krigføring.