Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Erik er skiveverdenens eneste datasnoker, men det er synd at han ikke er så veldig flink. Alt han vil er å få tre ønsker oppfylt og det er å bli udødelig, styre verden og få den vakreste kvinnen i verden til å bli forelsket i seg. Han kontakter Rincewind, den mest inkompetente trollmannen i verden. Dette er den niende romanen om Skiveverdenen.
Omtale fra forlaget
Bli med på en vanvittig og uforutsigbar reise med en demonologi-hacker og en inkompetent trollmann, i den niende boken i Terry Pratchetts hylende morsomme serie om Skiveverdenen. Eric er Skiveverdenens eneste demonologi-hacker. Bare synd at han ikke er særlig god som det. Alt han vil er å få tre ønsker oppfylt: å bli udødelig, å styre verden, og at verdens vakreste kvinne skal forelske seg hodestups i ham. Den vanlige greia. Men istedenfor en håndterbar demon, påkaller Eric Rensvind, den mest inkompetente trollmannen i universet, og hans ekstremt uhåndterbare og fiendtligsinnede reisetilbehør, Bagasjen. Med dem på sin side, blir Eric med på en tur gjennom tid og rom som får ham til å ønske (ganske intenst) om igjen; denne gangen at han aldri var blitt født... Pratchetts bøker har oppnådd nærmest kultstatus i England og de er solgt til en rekke land. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Terry Pratchett (f. 1948) debuterte i 1970. Han er kjent som fantasysjangerens satiriske og humoristiske forfatter.
Forlag Tiden
Utgivelsesår 2002
Format Innbundet
ISBN13 9788210046261
EAN 9788210046261
Serie Legenden om Skiveverdenen
Genre Humor Fantasy
Språk Bokmål
Sider 99
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketThe consensus seemed to be that if really large numbers of men were sent to storm the mountain, then enough might survive the rocks to take the citadel. This is essentially the basis of all military thinking.
Just erotic. Nothing kinky. It's the difference between using a feather and using a chicken.
Pre-eminent amongst Rincewind's talents was his skill in running away, which over the years he had elevated to the status of a genuinely pure science; it didn't matter if you were fleeing from or to, so long as you were fleeing. It was flight alone that counted. I run, therefore I am; more correctly, I run, therefore with any luck I'll still be.