Boka er riktignok skrevet på engelsk, men forfatteren er norsk fra selveste Trondheim.

En tragisk ulykke
Hun har skrevet en horror bok for ungdom som også har noe fantasy og magisk realisme i seg. Den er om to unge søstre, Lily og Violet som mister foreldrene i en klatreulykke. Deres verge blir tante Clara. Hun er teknisk sett ikke tanten derres da Clara og faren deres var stesøsken. Selv har Clara hatet stebroren sin intenst da han i hele sitt liv har vært vellykket mens hun selv har slitt med å få verden til å gå rundt. Hun er ikke interessert i dørrene hans, ikke før hun får vite at hun kan tjene penger på det. De blir så med henne hjem. Hun er ingen typisk, varm "tante", men heller det mostatte.

I hagen hennes oppdager de noe rart. En mann som stadig dukker opp ut av det blå, og vandrer. Jentene finner ut at han er død, og sakte men sikkert finner de ut hva tanten hennes er. Det tanten deres ikke vet, er at jentene er hekser og har spesielle evner. Sammen med en kvinne som heter Dina som jobber for Clara, prøver de å finne ut hvordan de skal avsløre sannheten om Clara.

Endelig en ungdomsbok uten romanse
Ofte leser jeg horror for både barn og undgom, selv om jeg foretrekker bøker for voksne. En av grunnene til at jeg er skeptisk til ungdomsbøker, er at det stadig vekk er med en liten romansedel som kan virke malplassert, bare for å gjøre en bok mer interessant, men i At the Bottom of the Garden slapp man heldigvis det.

Karakteren Clara var interessant å bli kjent med fordi hun er underlig og er en anelse mørk uten at jeg skal røpe mer om det. Søstrene ble jeg etter hvert en smule lei av. Er litt generelt lei av å lese om barn med magiske eller spesielle evner, for det har vært mye av i det siste i horrorsjangeren. Så den biten begynner å bli litt kjedelig. Likte dog settingen i boka, som huset til Clara som virker underlig, hagen, de mystiske karakterene som dukker opp i den og utviklingen i historien. Selv om boka hadde en god del stemning, ble den dessverre kjedelig i lengden og forutsigbar for meg som er en voksen leser. Dermed var boka noe seig å komme seg gjennom.

Forfatteren begynte på boka, for så å gå vekk fra den, men ble inspirert til å begynne på den igjen etter at hun fant den i mappen sin som hun kalte for Graveyard. Hun har også opplevd mye død og sorg i det virkelige liv, som inspirerte henne til å fortsette med dette bokprosjektet. Godt konsept og mørkt, men det ble noe langtekkelig. Kunne ha strammet den opp ved å kutte ned omtrent hundre sider. Det ble en del jatting mot slutten.

Fra min blogg: I Bokhylla