Med denne boka beviser Stephen Graham Jones sin store interesse for slasher og horrorsjangeren.

Boka er mest rettet mot slashersjangeren, men horrorsjangeren blir også nevnt, så det er et slags kjærlighetsbrev til begge sjangrene. Mange mener det ikke er stor eller noen forskjell på horror og slashere, men det er det.

Kan en besettelse ta over virkeligheten?
My Heart is a Chainsaw er første bok i Indian Lake trilogien og er om 17 år gamle Jade fra Proofrock. Hun bor sammen med en alkoholisert far og moren hennes har forlatt dem. Etter et mislykket selvmordsforsøk, prøver Jade å holde ut de siste månedene på skolen med å skrive en oppgave, som selvfølgelig er om horror og slasher filmer. Hun er besatt av slike filmer, spesielt de eldre filmene, og det er omtrent det eneste hun tenker på. Da to nederlandske turister blir funnet døde, er Jade sikker på at en slasher er i ferd med å skje i Proofrock, og hun må advare de andre. Men kommer de til å høre på noen som henne?

Som nevnt er dette en slags kjærlighetsbrev til horror og slasher sjangrene. Mange kjente titler, skuespillere, stuntmenn og andre involverte i disse filmene er nevnt, og hadde ingen problem med å vite hvem de var, siden jeg er opptatt av disse sjangrene selv. Så det var ikke derfor jeg slet med å komme meg gjennom denne. Grunnen til at jeg brukte flere måneder på å lese ut My Heart is a Chainsaw, er fordi jeg gikk ikke helt overens med fortellerstemmen som var en smule heseblesende. Skjønner hvorfor, for det får man vite mot slutten. Det er en grunn til at man som leser sitter fast i hodet på Jade og at alt dreier seg om henne, men samtidig ble det noe masete og slitsomt i lengden.

Dette er en bok på over fire hundre sider, og med tanke på at dette er en slasher, var det svært lite slashing eller hva man skal kalle det. Det var det kanskje bare 10 - 15% gjennom hele boka. Relativt lite spør du meg, og slasherscenene var ikke voldsomt til slasher, heller. Har sett og lest verre tidligere, så noe skuffet sånn sett.

Masete perspektiv
Stephen Graham Jones beskriver Jade på en bra og troverdig måte selv om jeg ikke likte henne, men man kunne føle desperasjonen hennes, besettelsen hennes og fortivelsen som kunne oppstå underveis. Hun er en jente med mange utfordringer, noe som ikke er så rart, spesielt på grunn av hjemmesituasjonen hennes. Likevel ble jeg ikke helt fan av henne, for er ikke helt glad i perspektiver der man blir sittende fast i et perspektiv og karakteren tenker bare meg, meg, meg.

For min del ble My Heart is a Chainsaw dessverre en tungtrødd og stemningsløs opplevelse. Jeg ville så gjerne føle den samme besettelsen som Jade føler for horror og slashere, for vet hvordan det er. Fordi jeg er opptatt av det selv, men det ble ikke helt smittet over. Om jeg skal fortsette med denne trilogien eller ikke, er jeg usikker på. Det frister ikke med det første. Anbefaler heller The Only Good Indians av Stephen Graham Jones som jeg likte mye bedre, og som havnet på min topp fem liste i 2021.

Fra min blogg: I Bokhylla