The Dark Tower serien har vært en sterk og overbevisende serie frem til Song of Susannah. Jeg liker serien fremdeles veldig godt, men ble ikke helt fan av denne boka ...

Grunnene er mange og det er vanskelig å peke ut bare en ting. I Song of Susannah er Susannah forsvunnet. Susannah består av mange personligheter, eller er en spaltet personlighet som det egentlig heter. Denne gang er det Mia som har overtatt henne og som har ført henne til New York i året 1999. Susannah er gravid og barnet er egentlig ikke hennes, men Mias. Unge Jake og en annen får oppdrag om å finne henne, mens Roland og Eddie er i Maine.

Forfatteren gir seg selv en gjesterolle
Ikke overraskende at Maine også blir omtalt her som i de fleste bøkene av Stephen King, siden det er hans hjemstat. Denne gang skriver han seg selv inn i boka, noe han ikke har gjort før. Han har riktignok brukt tidligere karakterer som senere dukker opp i noen av hans andre bøker, også i The Dark Tower, men aldri gitt seg selv enn rolle i en av sine bøker tidligere.

De andre bøkene i serien har frem til nå vært både sterke, engasjerende og svært spennende, men Song of Susannah var det mye som vinglet. Den var ikke så voldsom spennende som de andre bøkene har vært, og på en måte føltes det som om boka ikke passet inn i serien. Den ble litt utenfor. En slags outsider. Den hadde heller ikke den samme flyten som de tidligere bøkene har hatt. Man klarer ikke å leve seg inn på samme måte som de andre bøkene. Den hanglet rett og slett.

Delte meninger
Ble ikke helt overbegeistret over at Stephen King skrev seg selv inn i boka selv om han er min forfatterhelt. Det er en morsom tanke, men utførelsen av den ideen er enten en hit eller miss. Det fungerer på et vis, det er ikke det, men likevel passer det ikke helt inn i dette tilfellet av en eller annen grunn. Klarer ikke helt å sette fingeren på det. Skjønner godt hvorfor han ville det med tanke på at han ser på The Dark Tower serien som sitt livsverk. Men spørsmålet er: Var det nødvending å skrive seg selv inn i serien?

Det skjedde mye i Song of Susannah og boka er god, men synes ikke at den er på samme nivå som de andre bøkene i serien så langt. Ser ikke på det som en nedtur da dette er en veldig sterk serie, og det hadde vært for godt til å være sant hvis man likte alle bøkene i en serie, spesielt i en serie med mange bind. Dette er bok seks i serien og da er det lov å ha en liten nedtur for i mange serier får man en nedtur allerede i bok nummer to, så det er sjeldent at en serie består av mange sterke og engasjerende oppfølgere som denne serien.

Jeg velger å holde denne anmeldelsen noe vag og kortere enn til vanlig da jeg har kommet ganske langt ut i serien og jeg ønsker ikke å røpe for mye, helst ikke røpe noe i det hele tatt. Jeg har begynt å lese The Dark Tower som er bok nummer syv og som har samme tittelen som serien. Det er også siste bok i serien, men i 2012 kom Stephen King ut med The Wind Through the Keyhole. Den kan leses enkeltstående uten å ha lest serien i det hele tatt, og for hardbarkede og "erfarne" The Dark Tower lesere kan den leses etter The Dark Tower 4 (Wizard and Glass), og før The Dark Tower 5 (Wolves of the Calla) for å få større utbytte avThe Wind Through the Keyhole. Siden den boka ble utgitt flere år etter at serien var ferdigskrevet og at den kan leses som enkeltstående, skal jeg lese den helt til slutt. Tror ikke det blir noe problem.

Song of Susannah er en god bok med mange vendinger, men det ble ingen favoritt. Synes den ble altfor annerledes enn de andre bøkene i serien så langt. Det ble ikke det samme. Skjønner at utviklinger må til for å holde en bokserie i gang og det har vært rikelig av utviklinger tidligere i serien også, men ble ikke helt fan av vendingen denne boka tok.

Fra min blogg: I Bokhylla