Still going strong.

Jeg liker denne serien veldig godt, ikke bare fordi den er skrevet av min forfatterhelt, Stephen King. Det er jo noen bøker jeg ikke har likt av ham også, så jeg liker ikke alt han skriver, men det meste. Dette er den stødigste serien jeg har lest på mange år. Som regel bruker oppfølgere nummer to og tre å trekke ned en serie. Det er sjeldent at oppfølgere i det hele tatt holder seg så sterke, men det gjør de altså i The Dark Tower serien og godt er det.

Best på originalspråket
Likevel var det ikke meningen å bruke så lang tid på bok fire, Wizard and Glass. Det var 845 sider som jeg brukte nesten to måneder på å lese ut. Grunnen er at jeg leser litt tregere på engelsk. Jeg får ikke den samme flyten, men foretrekker å lese horror, og spesielt foretrekker jeg å lese King på engelsk fordi ingen klarer å kopierer hans særegne fortellermåte. Å lese oversettelser av ham blir nesten som å lese en bok skrevet av en helt annen forfatter. Fortellerstemmen blir ikke den samme for han har en helt særegen måte å formidle en historie på, og er samtidig veldig detaljrik. Når det blir oversatt føles det både fremmed og svært forenklet. Det blir bare ikke helt det samme. Han blekner i oversettelser, synes jeg.

Et fint avbrekk i serien
Men over til selve boka, Wizard and Glass. I Wizard and Glass følger man videre med Roland the Last Gunslinger og hans følgesvenner på denne uendelige og underlige reisen. Han er fremdeles på søken etter det mørke tårn. I denne boka, som også er den tykkeste boka i serien så langt, blir man noe bedre kjent med Roland. Han er en meget fåmælt person og veldig mystisk. Jeg liker at han er mystisk og at han holder seg i bakgrunnen, til tross for at han er hovedperson. Jeg liker at han ikke er en typisk "se på meg" hovedperson. Han er en rolig og fast karakter. Det er det jeg liker med ham. Denne gang åpner han seg litt mer enn det han har gjort tidligere om seg selv. Han forteller de andre noe om sin fortid, og han forteller da om en forelskelse og forbudt kjærlighet. Selv er jeg ikke så veldig glad i kjærlighetshistorier eller å lese romantikk generelt, men leser det av og til hvis jeg vil ha noe lett å lese. I og med at det ikke er mitt favorittema, så var det nesten litt befriende å få en slik historie i The Dark Tower serien likevel fordi man får et lite pusterom fra alt det surrealistiske som skjedde i bok to og tre. Jeg føler at Wizard and Glass er den første normale boka i serien siden første bok, The Gunslinger. Jeg likte at bok to; The Drawing of the Three og bok tre; The Waste Lands var surrealistiske og fullpakket av action, men det var også fint med et lite pusterom i Wizard and Glass. I bok fire får man også vite litt mer om hvorfor Roland er på søken ettter det mørke tårn. King skriver ofte om frykt og spenning som ikke er til å holde ut i hovedpersonenes liv, og han har også så vidt skrevet om kjærlighetsbånd via traumer, så det var morsomt at han skrev om en annen type kjærlighet denne gang enn det man er vant til i hans bøker.

Det eneste jeg vil trekke ned angående Wizard and Glass er at King kunne godt ha kuttet omtrent 300 sider for ikke alt var nødvendig å ha med, og som var bare med på å hale ut boka og ikke noe mer enn det. Det skaper noe dødpunkt. Han kunne godt ha kuttet ut 300 sider slik at noen episoder i handlingen ble mer effektivt istedet for å drøye ut noen hundre sider på "ingenting". Det er ikke alt i boka som er like viktig å ha med.

Denne anmeldelsen kan kanskje virke noe gåtefull, men det er også meningen. Dette er en bokserie man ikke bør lese om, men heller leses! For å lese om denne bokserien istedet for å lese den er absolutt ikke det samme og man går da virkelig glipp av noe. Så, hva venter du på?

Fra min blogg: I Bokhylla