Man er aldri helt trygg på reise ....

Lo Blacklock (eller Laura som hun egentlig heter) får sitt livs sjanse da hun må steppe inn for sjefen og skrive om en første cruisetur full av luksus. Hun jobber for et reisemagasin og en del av reisen er langs Norge. Samtidig er forholdet til kjæresten noe turbulent. Dette er ikke rette tiden til reising, men dette er også hennes eneste mulighet til å vise hva hun er god for. Hun kan ikke la denne sjansen gå fra seg. Det er bare spesielt inviterte som får være med på denne første, eklusive turen. Det ser ut til å bli et fint opphold, helt til en kveld da hun hører noen åpne balkongdøra fra lugaren ved siden av, og hun blir vitne til at noe eller noen blir kastet over bord. Lo møtte kvinnen i nabolugaren tidligere ved en tilfeldighet, men nå er lugaren ved siden av tom, og ingen om bord vet hvem Lo snakker om når hun nevner det. Ble den mystiske kvinnen myrdet eller har det hele vært en innbilning?

Godt å lese ukjente bøker av og til, samme om de er bra eller mindre bra
Ruth Ware er en forfatter som jeg ikke har lest noe av tidligere. Det gjør ikke noe fordi jeg liker å utforske både kjente og ukjente forfatterskap. Man må også utforske litt som leser. Det er en del av prosessen av å være en leser. Det er ingen hemmelighet at jeg liker horror og mysterier. Dette er ingen horrorbok, men en psykologisk thriller blandet med suspense. Jeg sier ikke nei til psykologiske thrillere, men det er ikke mye med den sjangeren som har sjokkert meg i det siste, og det er et savn. The Woman in Cabin 10 hadde mange interessante aspekter ved seg før jeg leste den: Interessant plot, et mysterie som gjorde meg nysgjerrig og det var en bok jeg endelig ikke hadde hørt om tidligere. Det er lett å bli lei av bøker som man hører mye om og som ennå ikke lest. Det er litt befriende av og til å hive seg inn i "det ukjente".

Gode utgangspunkt holder ikke alltid
Til tross for atThe Woman in Cabin 10 hadde mange gode utgangspunkt, holdt det dessverre ikke. Det jeg irriterte meg aller mest over var selve hovedkarakteren Lo. Det er vanskelig å beskrive nøyaktig hvorfor. Den nærmeste beskrivelsen jeg kan komme med er at hun var vanskelig å like. Rett og slett. Slik er det også i virkeligheten. Man kan ikke like alle og ikke alle er like godt likt. Det er bare sånn det er. For meg var hun for dramadronningaktig, og hun er en person man aldri blir helt klok på. Hun setter seg selv stadig vekk i unødvendige situasjoner som man blir noe flau over. Jeg klarer ikke helt å synes synd på henne. Hun blir et irritasjonsmoment istedet for en karakter å bli glad i.

Det er synd at boka hadde så god begynnelse og god driv i den første delen, men så blir det bare rarere, og rarere, og til slutt blir boka nærmest uinteressant istedet for spennende. Man slutter å bry seg om hva som skjer for det hele blir for sært. Jeg liker det som er sært, men dette ble vel sært og vanskelig å forklare hvor sært det er når man ikke vil avsløre noe som helst.

The Woman in Cabin 10 startet bra og lovende, men så går det bare nedover og nedover med stort sett alt. Det hele blir bare masete og svært uengasjerende til slutt. Savner å lese psykologiske thrillere som er så intense at man nesten ikke merker sine egne omgivelser. Det er altfor lenge siden sist. Psykologiske thrillere skal være spennende og intense, ikke kjede leseren halvt i hjel.

Fra min blogg: I Bokhylla