Er du sikker på at noen ikke observerer deg?

Lett å finne informasjon nå til dags
I disse dager er alle "synlige", spesielt vi som bruker sosiale medier; blant annet Facebook og Twitter. Noen har kanskje kontoer i flere sosiale medier og noen er mer synlige enn andre. Det spørs jo hvor "populær" man er. Men man trenger egentlig ikke å være med i noen sosiale medier for å bli funnet for de fleste av oss har mobilnumrene våre og hjemmeadresser i oppslagssider som Google og 1881, så lenge vi ikke har gitt beskjed om at vi vil ha mobilnumrene og hjemmeadressen hemmelig, selvfølgelig. Ellers er det fritt frem å finne ut det meste om en person. Hvor man bor, mobilnummeret deres og hvor man jobber/studerer. Intenett har gjort alt dette lettere og ingen bruker vanlige telefonkataloger lenger, bortsett fra de som muligens er 80 +. Man kan nesten finne ut alt om en person, spesielt på sosiale medier, særlig hvis man ikke er forsikig med hva man legger ut. og å være nøye med innstillinger. I vår teknologiske hverdag er ingen trygge.

Denne boka er et godt eksempel på det. Hovedkarakteren Joe Goldberg jobber i en bokhandel og en dag kommer det inn en ung kvinne som han aldri før har sett, og han blir selvfølgelig nysgjerrig på hvem hun er. Han er rett og slett fascinert av henne. Han får vite navnet hennes på hennes kredittkort og dermed startet søket på Internett. Han vil finne ut mer om henne og begynner så å følge hennes daglige liv uten at hun vet noe om det. Han prøver sakte, men sikkert å bli til en del av livet hennes ...

Interessant fra stalkerens perspektiv
Jeg likte tankegangen i denne boka, ikke Joes tankegang, selvfølgelig, men måten forfatteren leker med dette konseptet på. Det er noe annerledes over det. Likevel klarer ikke forfatteren å få frem intensiteten som innholdet fortjener. Boka er noe original fordi innholdet blir fortalt fra Joe (stalkeren) sitt perspektiv. Vi blir kjent med hans noe spesielle tanker, og det syke med denne boka er at man på en måte får sympati for denne Joe. Vi vet fra før av at disse personene (stalkere) blir opphengt i en bestemt person og følger deres rutiner og dagliglivet ellers, men det var interessant å lese det fra hans perspektiv. Metodene stalkere bruker for å bli kjent med personer de blir opphengt i, av en eller annen grunn, er utspekulerte. Vi vet fra før av gjennom tv-serier og krimdokumentarer hvordan stalkere jobber metodisk for å søke opp de utvalgte på en "tilfeldig" og "uskyldig" måte. Men det er noe helt annet å komme inn i deres tankegang fordi de har såpass store vrangforestillinger og vil at ting skal gå deres vei uansett hva. Det er ikke noe som stopper dem fordi de klarer ikke å tenke fornuftig. De klarer ikke å skille mellom fantasi og virkelighet.

I Du beksrives det godt hvordan stalkere blir opphengt i noen og hvordan man følger offeret. Det som var en gåte for meg er hva var det så spesielt med Beck? Hvorfor var det akkurat henne som fanget Joes oppmerksomhet og hva var det som gjorde at han ble besatt av henne? Det ble jeg aldri helt klok på for oppfattet ikke Beck som en unik karakter på noen måte. Det var ikke noe spesielt med henne. Hvordan stalkere blir opphengt i noen har sine forskjellige årsaker, men hovedårsakene er vel at de blir forelsket i dem eller får et sterkt følelsesmessig bånd til denne personen, samme om man har møtt personen stalkere har møtt eller ikke. I dokumentarer og tv-serier om stalkere blir de fremstilt som direkte ondskapsfulle og følelsesløse, men i denne boka får man på en bisarr måte litt sympati for denne Joe og man synes synd på ham.

Jeg hadde store forventninger til denne boka for hadde hørt mye om den før den kom på norsk av både booktubere (folk som anmelder bøker på YouTube) og Goodreads. Til tross for at booktubere, og jeg har forskjellige syn på bøkene man leser (de liker nesten alt de leser, mens jeg er mer kresen), så hadde jeg likevel store forhåpninger til denne boka fordi den hørtes så spesiell ut, og jeg vet man ikke skal ha store forventninger for da blir man skuffet. Derfor er jeg veldig nøktern ellers i livet også for vet hvor lett det er å bli skuffet. Men det var noe med denne boka som vekket interesse.

Selv om boka hadde et småunikt konsept, så var det noe med utførelsen som skurret og som gjorde at boka ikke falt helt i smak for meg. Jeg likte at det ble fortalt fra Joes perspektiv, men jeg er noe lei av upålitelige fortellere. Samme teknikk som Gillian Flynn og Paula Hawkins bruker. Gillian Flynn er mest kjent for Gone Girl (Flink pike) og Paula Hawkins er mest kjent for Piken på toget. De bruker formel som jeg er lei av fordi det er så oppbrukt og det er en formel som jeg aldri har likt. Jeg liker psykologiske thrillere, men den upålitelige fortelleren er noe irriterende og repeterende. Det er for mye brukt i nåtidens psykologiske thrillere.

Lite spenning
Dette er en bok man kan skrive det ene og det andre om, men det har allerede blitt langt så det er på tide å avrunde det. Det beste med boka er at man kommer godt inn i Joes tankegang og utspekulerhet. Samme hvor bisarr han kan være er det interessant å lese fra hans perspektiv. Det var i grunnen derfor jeg ble interessert i boka. Det er bare det at Du ble ikke den type bok man ville at den skulle være. For min del var det for lite thrilleraktig og altor få spenningskurver. I stalkerbøker forventer man i det minste snikende uhygge, men det var det dessverre veldig lite av og derfor opplevde man Du som noe monotont og daff, om det er lov å beskrive en bok med det uttrykket. En psykologisk thriller skal ikke være daff, men full av snikende uhygge og det er meningen at man skal bli opprømt, men opplevde ikke noe av delene. Da er det noe som mangler. Så dette ble en skuffende nedtur for min del til tross for at Du har fått mye skryt, men sånn er det som regel. Det er sjeldent jeg liker bøker som andre liker og omvendt. Jeg trodde dette var en bok for meg, men det var det altså ikke. Det ble for lite spenning og for få overraskelser. Du ble bare ikke den hjemsøkende boka man ville at den skulle være.

Selv er jeg glad for at jeg ikke har en stalker for han ville ha kjedet seg i hjel, for livet mitt er alt annet enn spennende. Jeg drikker kaffe og leser hele dagen, og spiller pc-spill , ser på filmer og tv - serier av og til, og fargelegger i leseavbrekkene, så livet mitt hadde ikke akkurat vært fascinerende å følge med på ...