Dystopisk roman med et snev av ironi og stor dose alvor.

Hva gjør man ikke for å overleve og er overlevelse nok? ...

Spesiell åpning
Under en teaterforestilling dør en av skuespillerne, den mest kjente av dem; Arthur Leander. Han rammes av hjerteattakk mens de fremfører Kong Lear av William Shakespear. Redningsmannskapet kommer for sent til å redde ham, og samme kveld får hele verden vite at mange er blitt rammet av et slags influensavirus og dør av det på kort tid. Viruset er hissig og smittsomt. Det sprer seg verden over veldig raskt. Menneskene dør som fluer. Åpningen gir litt Six Feet Under vibber (en av mine favoritt TV-serier), hvor omtrent hver eneste episode begynner med at noen dør på uventet og snodig vis til tross for at den TV - serien tilhører en helt annen sjanger.

Det har blitt skrevet en del mørke dystopier oppgjennom årene og det er en sjanger som virkelig har tatt av. Personlig leser jeg fra den sjangeren en gang i blant selv om det ikke er favorittsjanger. Men å lese dystopier nå og da skader jo ikke, og det er en spennende verden å utforske fordi den er noe ulik vår verden.

I motsetning til andre dystopier jeg har likt: Veien av Cormac McCarthy, Fluenes herre av William Golding, Menneskebarnet av M.R. Carey og Metro 2033 av Dmitrij Glukhovskij, er denne ikke fullt så mørk som de nevnte. Til tross for at det er forferdelig det som skjer i Fordi overlevelse ikke er nok, har den en "lystig" tone som løfter stemningen litt. Ved bruk av ironi virker ikke alt så dystert som dystopisjangeren har en tendens til å være. Forfatteren bruker en fin ironi av den tapte teknologien og hva de kunne ha brukt det til nå. Det er vanskelig å forestille seg en verden uten elekstrisitet, transport, vann, mat, og tilgang til hjelpemidler, men slik er det altså i Fordi overlevelse ikke er nok. Man må overleve med det man har og klare seg selv på en eller annen måte.

Små hint blir viktig
Boka bekker mer mot dystopisk roman enn postapokalyptisk fiksjon siden den hopper veldig fra tid til tid, og den er ikke "mørk nok" til å være ren apokalyptisk. Det gjør ikke noe fordi det blir gjort på ryddig og oversiktelig vis. Innholdet blir også fortalt fra forskjellig perspektiv. Forfatteren skal ha ros for å flette fortid, nåtid og fremtid sammen uten at man mister tråden underveis. Vi blir godt kjent med karakterene, deres forbindelse til hverandre og udnerveis legger forfatteren ut små hint som kan få betydning senere.

Til tross for at det er vanskelige tider som rår i Fordi overlevelse ikke er nok, så møter vi tjue år senere etter den tragiske og dødelige influensaepidemien startet, Den omreiseinde symfoni som består av noen få overlevende, som reiser rundt av egen fri vilje for å opptre med William Shakespear stykker og orkestermusikk til andre nålevende. Det er ikke mange igjen og de må holde sammen og underholde hverandre så godt de kan. Det er brukt noen ironiske undertoner i teksten, men det er også en stor dose alvor. Med Den omreisende symfoni gir det håp for de få overlevende. Det gjenspeiler med vår virkelighet om å ta vare på det man har, til og med de små øyeblikkene fordi de kan bety veldig uten at man trenger å være klar over det. Den omreisende symfoni opptrer med teaterstykker og musikk og det vil nok gi mye for overlevende som ikke sitter med noe igjen etter denne hissige influensaepidemien. Boka tar opp kultur som viktig tema og det er svært viktig å ta vare på. Slik som med virkeligheten; hva hadde verden vært uten film, musikk, kunst og bøker? Det er viktig å ta vare på disse tingene for mye av det er med på å underholde oss, også i vanskelige tider, akkurat som i boka. Derfor er det viktig at Den omreisende symfoni er der for å underholde andre og hverandre med tanke på den tunge tiden. De gir hverandre håp.

Fordi overlevelse ikke er nok er en uvanlig dystopisk roman blandet med apokalyptiske elementer som skiller seg ut med håp i motsetning til andre dystopier der alt virker fortapt. Selv om jeg ikke ble like bergtatt av denne boka som mange andre, så er den vel verdt å få med seg og den er også en liten tankevekker. For hva om noe slikt skjedde i virkeligheten? Ville alt gå tapt eller ville man bevare håpet som i boka, hvis man var en av de få overlevende? Eller ville man bare ha gitt opp? Det er spennende å se for seg selv i slike situasjoner som i disse bøkene, og Fordi overlevese ikke er nok er intet unntak.

Fra min bokblogg: I Bokhylla