Horror med et lekent plott

Ville du ha tatt en utfordring uten å vite hva den går utpå? ...

Kjedelig hverdag blir snudd på hodet
Jane Kerry lever et helt vanlig liv, på grensen til det kjedelige. Hun jobber som bibliotekar og dagene går sin vante gang. Det er helt til hun finner et brev på skranken og i konvolutten finner hun femti dollar og en lapp med et ledetråd. Det fører henne til en bok og inne i boka finnes det en ny ledetråd (denne gang med større utfordring og større beløp). Notatene med ledetrådene hun finner er signert av MOG (Master of Games). Jane befinner seg i et dilemma: Skal hun fortsette å løse gåtene som fører henne til nye ledetråder og som tar henne videre ut av biblioteket, og etter hvert setter henne i et større mysterium og større fare, eller skal hun stagge denne nysgjerrigheten? Og hvem er denne MOG?

Richard Laymon skrev mange horrorbøker før han døde av et massivt hjerteinnfarkt på Valentinesdagen i 2001. Bøkene hans er en b -versjon av Stephen King. Stephen Kings bøker er av kvalitet, mens Laymons bøker er mer for underholdningens skyld og har en dose svart humor som kan minne noe om skrekkomedie. Bøkene til Laymon kan ofte fort bli banale og noe crazy, så dette er bøker som er ment for underholdning uten form for realisme. Det gjør jo ikke noe å lese slike bøker heller. Lese noen banale bøker der man ikke riktig vet hva man får. Det er bare sunt.

Nysgjerrighet vs fornuft
Har lest en del bøker av Laymon og Blood Games er nok den mest morbide jeg har lest av ham så langt. In the dark blir nesten "normal" i forhold til den. In the Dark er en spesiell katt og mus lek konsept, bare at hovedrollen Jane, har ikke peiling på hva eller hvem som er ute etter henne. Hun vet ikke helt hva denne leken går ut på. Jane er selv en nysgjerrig person som ikke er redd for en utfordring, men hun synes dette opplegget er vel rart, selv for henne. Som leser blir man også satt litt på prøve. Man blir ikke helt klok på hva det er som foregår, men likevel må man lese videre fordi man føler Janes nysgjerrighet og vantro.

Mens man leser føler man seg splittet fordi en del av leseren vil at Jane skal ta denne utfordringen mens en annen del vil at hun skal styre unna og late som om hun ikke har sett konvoluttene. Skal nysgjerrigheten eller fornuften vinne? Hva ville man ha gjort selv hvis man var i samme situasjon? Kjenner jeg meg selv rett ville jeg nok ha tatt utfordringen fordi jeg er ikke redd for utfordringer, og litt spenning skader da vel ikke? Men så er det jo en liten forskjell på horrorbøker og virkelighetem også, da.

In the dark er en mystisk horrorbok med thrilleraktige scener. Hele tiden prøver man å gjette seg frem til hva som vil skje, og man vet ikke hva som kommer rundt hjørnet. Med Laymon så vet man aldri. Handlingen er levende og har et fint tempo. In the dark byr på en spennende gjettelek og til tross for at denne boka har sine svakheter så holdes nysgjerrigheten oppe fra første til siste side.

Fra min bokblogg: ibokhylla.blogspot.no