2015
Omtale fra forlaget
Guro Hoftun Gjestads første ungdomsroman handler om sorg, svimmelhet, savn og svermeri. Kan man være både utrolig lei seg og utrolig forelsket samtidig? Etter at mamma dro, har det bare vært Sun og pappa - og bestemor tvers over tunet. En dag faller pappa ned fra krana, og Sun kan ikke forstå det. At han falt. At han døde. I begravelsen er det en ukjent gutt som spiller fiolin. Han heter Simen og skal studere i byen. Dette er også uforståelig: At Sun kan forelske seg. Når hun sørger.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2015
Format Innbundet
ISBN13 9788203258763
EAN 9788203258763
Språk Bokmål
Sider 143
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Nei, dette er ikke en barnebok om å lære seg alfabetet, men dette er en roman for ungdom om det å miste en av sine nærmeste og hvordan enkelte takler sorg.
Tenåringsjenta Sun eller Solveig som hun egentlig heter, får en dag den triste og uforståelige beskjeden om at faren hennes nettopp døde i en arbeidsulykke. Han falt ned fra en kran. Sammen med hennes bestemor prøver de to å fatte det, og fungere i den nye og ukjente tilværelsen. Moren til Sun (Solveig) bor i utlandet og de har liten kontakt.
I begravelsen dukker det opp en ukjent gutt som spiller fiolin til ære for Suns far, og ved flere tilfeldigheter senere har de en tendens til å møte på hverandre, og det oppstår et spesielt bånd mellom dem. De møtes oftere, Solveig prøver å håndtere sorgen og de nye følelsene hun har fått.
Ungdomsbøker har som regel en bestemt formel å følge, da mener jeg dagens ungdomsromaner. En jente går gjennom en tøff tid, og har det ikke bra og det dukker opp en kjekk fyr som gjør tilværelsen til denne jenta lettere. Det er for typisk. Denne sjangeren trenger noe nytt, noe som kan bryte denne formelen. Skjønner at det er interessant for ungdom å lese om kjærlighet og følelser, men det er på tide med en annen vri.
Det mest oppsiktsvekkende og som heller ikke er overraskende med denne boka er hvordan folk håndterer sorg, for det er så forskjellig. Det er ingen fasitsvar på det. Noen reagerer med en gang og vet omtrent ikke hvor de skal gjøre av seg, mens andre fortrenger alt sammen og fortsetter med livets rutiner fortest mulig. For Solveig sin del vet hun ikke helt hvordan hun skal reagere, og blir på en måte monoton.
Likte også godt Solveigs forhold til faren hennes. De har et tett forhold og samtidig lar han Solveig være så selvstendig som hun ønsker å være. Han ga henne frie tøyler mens han var i live.
Ord på S er en fin og ikke minst vemodig ungdomsbok om det å miste en av de nærmeste og forholdet til den nye tilværelsen i livet som er så forandret og ukjent. I fremtiden håper jeg på lignende ungdomsbøker uten denne berømte kjærlighetsdelen og at noen skaper en ny formel. Romaner for ungdom har en tendens til å bli altfor like og det er på tide at noen skiller seg ut.
Solveig, Sun, er sytten år og sørger. Pappa, bautaen i hennes liv, er død. Han med den lange livslinjen, han som får yatzy hele tiden, selveste flaksekongen, falt ned fra en heisekran og stupte rett ned i døden. Et øyeblikks uoppmerksomhet, en løsnet skolisse, og alt blir kaos.
I begravelsen spiller en ung gutt på fiolin. Simen er nitten år, og de to faller pladask for hverandre. Sun faller like ubarmhjertig for ham som moren en gang falt pladask for Jean. Så hardt at hun slapp alt hun hadde og flyttet fra alt. Ga slipp på alt. Selv på lille Sun. Og nå slipper Sun taket i pappaen sin. Forelsker seg i Simon og rømmer fra sorgen.
Ord på S er en av de fineste ungdomsromanene jeg har lest i den nyere tid. Guro Hoftun Gjestad skriver treffende og virkningsfullt om følelsekaos og tomrom. Om sjokk, savn og sorg. Om behovet for å være noen nær, og samtidig behovet for å være alene. Om dårlig samvittighet, redsel og angst. Og om en forelskelse som får tiden til å stå stille. En forelskelse som lar Sun bare være kropp, lyster og glede.
En liten stund. Om ikke noe annet, så for en liten stund.
Denne leseopplevelsen vil sitte lenge i. Jeg håper denne boken vil få den oppmerksomheten og leserskaren den fortjener. Jeg er ordentlig imponert.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketUflaks, sier folk. Selv politiet bruker det ordet. Men ordet er så lite. Uflaks er å velte et melkeglass. Ikke rekke bussen. Sette buksebeinet fast i sykkelkjedet. Sånne ting er uflaks. Å dø. Det er større enn uflaks.
Jeg vil ikke at han skal spørre, vil ikke si noe, vil ikke snakke, vil ikke gråte. Vil bare kysse. I hele mitt liv har jeg ikke kjent så sterkt at jeg vil kysse. Det blander seg noe salt og trist inn i kysset vårt.
Jeg visste ikke det om sorg, at det føles som å ha kroppen fylt av betong. Ubevegelig på innsiden av kroppen.
Da vi kom ut av kirka etter båreandakten og opp på den grønne plenen mellom alle gravstøttene, ble jeg først forundra over at fuglene kvitra, at bladene liksom vinka fra trærne, at folk gikk forbi på veien som om alt var som før. Som om jeg hadde ikke hadde sett faren min død for første gang. Eller for den saks skyld; *sett faren min for aller siste gang. *
Jeg visste ikke det om sorg, at sorgen også er å få et lass av store og små spørsmål spadd over seg.